Effektoppgivelse på høyttalere

De færreste av oss kunne vel finne på å beskylde bilprodusenter for å jukse med dataoppgivelser med bakgrunn i denne situasjonen. I hi-fi verdenen finnes det en tilsvarende problematikk rundt ”maksimal effekt” for høyttalere. Men i motsetning til maksimumshastigheten for biler, er maks effekten for høyttalere mer problematisk å forholde seg til – og enda verre – det har blitt feiltolket og misforstått i mange år…
Som en konsekvens av dette oppgir ikke Hi-Fi Klubben ”maksimal effekt” for høyttalere. Her kan du lese hvorfor:

Spørsmål 1:

”Hvis jeg velger en høyttaler med maksimal effekt som er det dobbelte av forsterkerens effekt, da er jeg sikret mot å sprenge dem.”

Svar:
”Nei, dette er ikke sant. For det første så angir den maksimale effekten for høyttalere hvor mye effekt fra en forsterker en høyttaler kan tåle – vel og merke under forutsetningen av at lyden som sendes til høyttalerne er ren og uforvrengt effekt.

For det andre er oppgitt maksimaleffekt for en forsterker ikke en garanti for at den ikke kan yte mer enn dette.

Overfører vi denne situasjonen til eksempelet med bilen, så kan oppgitt maksimal effekt for høyttalere sammenlignes med en bil UTEN SPEEDOMETER, hvor man oppga maksimalhastigheten bilen tålte å kjøre, men at den saktens kunne kjøre fortere, men konsekvensene kan bli en brent motor.

Spørsmål 2:

”Jeg skrudde kun opp til kl 1 på volumkontrollen, men høyttalerne ble sprengt selv om jeg ikke hadde fullt volum! Jeg har jo mye å gå på?”

Svar:
En forsterker oppgir ikke maks effekt ved volumkontrollen skrudd på maks. En generell regel (kun helt generelt, men ingen garanti!!) er at de fleste forsterkere oppnår maksimal uteffekt når volumkontrollen er skrudd opp slik at den peker et sted mellom kl 12 og kl 1.

På hjemmekinoforsterkere hvor det som regel brukes elektroniske volumkontroller, angis volumet ofte i forsterkerens display som xx dB. Når volumet er skrudd helt ned, står det gjerne ”–dB”, mens når du skrur opp begynner den gjerne på –68dB og går videre opp til 0dB. 0dB kan sammenlignes med kl 12 på en ”vanlige” volumkontrollen. Skrus volumet enda høyere opp, vises +1dB, +2dB osv.
Skrur man høyere enn dette ”usynlige maks nivået”, så prøver forsterkeren å spille høyere enn hva den i realiteten kan. Resultatet er forvrengning, noe som er uhyre skadelig for høyttalerne.

Hvis vi igjen bruker eksempelet med bilen… Tenk deg en bil, hvor du kunne trykke gasspedalen ned igjennom gulvet for å oppnå enda høyere hastighet enn hva bilen er konstruert for å tåle/klare (en kjent scene fra Flåklypa Grand Prix). Dette vet vi ikke fungerer i det virkelige liv…

Spørsmål 3:

”Hvis man likevel ikke kan bruke den siste halvdelen av volumkontrollens dreining, hvorfor lager man da ikke volumkontroller som ikke kan dreies lenger enn dette?”

Svar:
For det første så ville dette likevel ikke være en 100% sikkerhet for å unngå brente/sprengte høyttalere. CD-spillere, DVD-spillere og spesielt (gamle) analoge apparater (platespillere, videospillere, båndopptakere osv) sender ikke like høyt signal inn i forsterkeren som nye apparater gjerne gjør, og dermed får du tilsvarende lavere styrke ut av forsterkeren. To CD-spillere kan ha så forskjellige (analoge) utgangstyrker at du med den ene CD-spilleren får full effekt ut allerede med volumkontrollen i kl 11 pposisjon, mens en annen kan gi deg full effekt ved volumet på kl 1.

For det andre, så er det ofte stor forskjell på hvor høyt musikk og filmlydspor er innspilt på platene. Hvis man legger disse to usikkerhetsmomentene sammen, kan man i ekstreme tilfeller oppnå maks effekt fra en forsterker i kl 10.30-posisjon, og i et annet tilfelle i kl 2-posisjon!

For det tredje (!) så er det store forskjeller på hvordan høyttalere og forsterkere arbeider sammen (for høyttalere snakker man om impedansekurver og fasedreining). For å unngå lange tekniske forklaringer, kan dette enkeelt sammenlignes med bilen vår igjen…

Topphastigheten til en bil er naturligvis forskjellig hvis den måles på en grusvei på vei opp i fjellet, eller på en motorvei som heller nedover, og du kjører i medvind.

Spørsmål 4:

”Det finnes høyttalere som har sikringer og andre komponenter som skal hindre sprenging av elementer. Hvorfor monterer ikke alle høyttalerprodusenter dette?”

Svar:
Det finnes ingen sikringer/tekniske sikringsløsninger til høyttalere som ikke samtidig reduserer lydkvaliteten. Dette er derfor et enkelt valg mellom lydkvalitet og sikkerhet.

Spørsmål 5:

”Når jeg hører på technomusikk, så kan jeg ikke spille like høyt som når jeg hører på Odd Norstoga uten at det blafrer i høyttalerne. Hvorfor det??”

Svar:
Noen typer musikk er ikke bare spilt inn med forskjellig nivå, men det finnes også ulike mengder bass alt etter innspillingen. Trance og techno er musikktyper som typisk inneholder særdeles store mengder bass, og ved å spille høyt, kan basselementene i høyttalerne få så mye lydinformasjon til seg at de beveger lengre inn/ut enn hva de er konstruert for. Odd Norstoga (f.eks) lager musikk med mindre bassinformasjon, og det er dermed større mulighet for å kunne spille høyere siden basselementet jobber litt mindre rent fysisk.

Spørsmål 6:

”Hvis denne problemstillingen er så problematisk, hvordan kan man da som forbruker forholde seg til dette?”

Svar:
Det finnes dessverre ingen enkel løsning på dette, men det finnes en del gyldne regler som man gjerne kan ta i betraktning, kall det gjerne høyttalervettregler:

• Regel nr 1: Bruk sunn fornuft. Forvent f.eks ikke at et billig anlegg kan spille øredøvende høyt, og la samtidig være med å forsøke å få det til å gjøre nettopp det. Sett dine forventinger og ikke minst bruken av anlegget realistisk i forhold til prisen.
• Regel nr 2: Bruk ørene. Selv om det kan være vanskelig å høre når en forsterker begynner å forvrenge lyden svakt, så er ørene mer fintfølende enn det de fleste tror. Når musikken låter stygt, eller når det begynner å bli anstrengende å høre på, så er du kanskje allerede over maks nivå… Da skal du skru litt ned igjen for å være på sikre siden av forsterkerens og høyttalernes grenser.
• Regel nr 3: Hvis høyttalerne gir fra seg rare lyder, som f.eks ”klonk” eller hosting og harking fra bassen, så skru ned igjen.
• Regel nr 4: Kjøp en stor forsterker – jo større jo bedre. Jo da, du leser riktig! For i motsetning til myten i spørsmål nr 1, så er den viktigste regelen i denne sammenheng nemlig at det fleste kvalitetshøyttalere kan tåle uante mengder effekt, så lenge lydsignalet er rent og uforvrengt!

Med andre ord – så lenge en høyttaler får tilført ren lyd, så kan den tåle nærmest hva som helst. Til og med mer enn den opplyste makseffekten!

Konklusjon

Og så er vi fremme ved konklusjonen på denne artikkelen – og årsaken til at Hi-Fi Klubben ikke viser makseffekt på høyttalere.
En liten 30 watts forsterker kan enkelt sprenge høyttalere oppgitt til 500 watt! Det eneste som skal til, er at man skrur den lille forsterkeren såpass høyt at den vrenger. For det er forvrengt lyd som ødelegger høyttalerne, ikke høy lyd. Derfor er opplyst maksimal effekt på høyttalere mer villedende enn veiledende.

Det er derfor regel nr 4 er så riktig. Jo større forsterkeren din er, jo mindre er sannsynligheten for at du kommer til å skru såpass høyt opp at den sender ut forvrengt lyd til høyttalerne. Dette er i bunn og grunn den beste beskyttelsen du har mot å sprenge høyttalere (men du kan klare det likevel hvis du går inn for det…).

Det er jo ingen som forventer at en bil tåler å kjøre inn i en mur i 50 km/t selv om den har en topphastighet på 200 km/t? Og ingen kan vel forvente at en FIAT UNO med 1,0l motor kan kjøre i 275km/t? Tenk over det neste gang du skrur anlegget ditt på full guffe.