Hopp til innhold

Bon soir Paris!

Et historisk rendezvous med et musikalsk landemerke - et slags rockens Eiffeltårn - legenden og supergitaristen Jimmy Page.

Bon soir Paris! Klokken er nesten 23, og gjennom de små vinduene i flyet kan reisepartneren min Henrik og jeg se det enorme lyshavet fra byenes by som et teppe under oss. Mens vi svever over byen, får vi øye på Paris’ største landemerke midt oppi det hele.

Artikkelen er skrevet av Jens Minds, vinneren av en eksklusiv tur til en Led Zeppelin-event i Paris.

Om mindre enn 24 timer har vi et historisk stevnemøte med et annet viktig landemerke, et slags rockens Eiffeltårn, legenden og supergitaristen Jimmy Page. Han har, sammen med musikkselskapet Warner, invitert til intet mindre enn en verdensbegivenhet, nemlig lanseringen av en etterlengtet remastring av i Led Zeppelins tre første LP-er.

For en stund siden deltok jeg i en konkurranse hos Hi-Fi Klubben. Premien var billetter til denne enestående begivenheten, og valget av reisepartner var selvsagt. Henrik er utøvende musiker (bassist), har de originale LP-platene og kjenner historien til både platene og Led Zeppelin. Jeg er bare en vanlig audiofil som spiller litt gitar og trommer til husbruk og er nysgjerrig på forskjellige musikkgenrer.

Vi finner hotellet uten problemer og får en etterlengtet god natts søvn. Neste dag drikker vi kaffe latte, henter billetter, spiser Confit de Canard (selvfølgelig!) og hviler en times tid på hotellet.

Halvannen time før dørene åpnes er det stemningen spent foran l'Olympia Music Hall. Trofaste fans i alle aldre og journalister fra hele verden har kommet for å delta. I det 50 år gamle legendariske lokalet i hjertet av Paris har flere stjerner, som The Beatles, Rolling Stones og ... selvfølgelig Led Zeppelin, begeistret sine fans med deres energiske bluesrock i intime omgivelser.

Senere på kvelden får vi vite hvorfor l'Olympia er et spesielt passende sted for denne kvelden. Jimmy Page forteller at han visste at det fantes et liveopptak med bandet fra nettopp l'Olympia. Han fant det til slutt. Opptaket er fra 1969 og er tatt opp som ett spor, og denne innspillingen følger med i box-settet.

Det er en råinnspilling med en fantastisk stemning og samspill mellom publikum og bandet, sier Page. Det har alltid vært vår instilling til musikken at bandmedlemmene skal ha frihet til å uttrykke seg og ikke være regelstyrt. Med fire ekstremt dyktige musikere var det som en eksplosjon av energi.

Paris l'Olympia 1969

Kommentar hentet fra ledzeppelin.com
The Paris show at the Olympia was one of the most memorable concerts in Paris by a rock band, in the fall of 1969 and a huge opportunity for Zeppelin to conquer the continent on October 10, 1969. I was lucky enough to get a ticket for it and bring my camera along with me.

A light show had been planned for Led Zeppelin’s first concert in France but it was quickly dismissed due to malfunctioning. Nevertheless the band agreed to go on without it.

Two crew men projected spotlights on Robert and Jimmy from the rafters up above but that was it for the light show. The band did not mind the film noir lighting and eventually set the stage on fire with the bare minimum of props which included the violon bow segment and the most outstanding acoustic “Black Mountainside".

Led Zeppelin in Paris was a barn burner of a show. It struck with the crowd that night and for years to come. Robert Plant was dressed in a black silk puffy sleeved pirate like shirt and wore some type of indian moccasins while Jimmy Page wore shiny satin velvet pants and pink tight T shirt to boot that accentuated his fragile frame and beautiful body.

The show was unbelievable. I had just turned 18, Jimmy would have been 22 at the time, and Robert 21 or so.

Gilles Chateau
Creative Director
Ebranders.com

Kveldens event manager tar scenen og introduserer Jimmy Page. Det er et stort øyeblikk når han entrer scenen. 

Som skrevet ankommer vi l'Olympia halvannen time før dørene åpnes. Vi får øye på en café på det nærmeste hjørnet og bestiller en stor fatøl. En stor fatøl på denne kafeen viser seg å være en STOR fatøl. En hel liter! Vi havner i prat med en energisk franskmann (vår nye venn), en profesjonell musiker/gitarist med artistnavnet Fred Only.

Med en liter øl i glasset er det rikelig med tid til å snakke, og sammen mimrer vi om 35-40 år med store konsertopplevelser. Fra Stevie Ray Vaughan til Justin Timberlake, Ray Charles, AC/DC, Berlinerfilharmonien, Gasolin, Pink Floyd, Michael Jackson, Lou Reed og mange, mange flere. En av oss har tilogmed opplevd selvste Robert Plant live i Hamburg i 1987. Musikkelskere har alltid mye å fortelle...

Jimmy Page er synligt rørt

Vi har tatt plass på 2. rekke, bare fem meter fra scenen.

Klokken er 20:30, og det live-streamede arrangementet starter på slaget. Vi har tatt plass på 2. rekke, bare fem meter fra scenen. Publikum bryter ut i et entusiastisk brøl i samme øyeblikk som høyttalerne fyller det gamle lokalet med live-opptak av Led Zeppelin, og på storskjermen veksles det mellom bilder og videoklipp fra årene rundt de tre første platene.

Kveldens konferansier inntar scenen og introduserer Jimmy Page. Det er et stort øyeblikk når han entrer scenen. Alle reiser seg og klapper, og den aldrende mannen er synlig rørt av den gode mottakelsen.

Jimmy Page gir oss et innblikk i hvordan remastringen har blitt til. Det har vært et stort stykke arbeid bare å samle inn og katalogisere materialet. Flere esker med lydbånd var umerket, og hadde verken navn, tidsangivelse eller noe informasjon i det hele tatt. "Utvelgelsesprosessen var svært vanskelig, og bare det å innsnevre valgmulighetene av egnede opptak i et omfattende utvalg var veldig krevende. I flere tilfeller har jeg hatt opptil fire forskjellige versjoner av låtene foran meg, så det var fryktelig vanskelig å ta en avgjørelse," forteller Jimmy Page.

Lyttesession

For oss som elsker musikk mer enn noe annet på jorden er det bare ett alternativ: Et skikkelig anlegg!

En kort seanse er over, Jimmy forlater scenen, og "endelig" vi får lov til å høre utvalgte låter fra det nye box-settet, som for øvrig slippes den 2. juni i år. Vi har hørt sporene før: Whole Lotta Love, Dazed and Confused, Communication Breakdown, med flere. Unntaket er en liten perle, "Key to the Highway", som er en skarp og intens akustisk versjon som ikke har vært utgitt tidligere.

Hvis du tror at remastring betyr at energien, bandets sound og galskap forsvinner til fordel for et ugjenkjennelig, kjedelig og modernistisk uttrykk, så må du tro om igjen. Det ER uten tvil den ekte Led Zeppelinske råheten som finner veien inn i øregangene mine. Som audiofil, med interesse både musikken og lyden, er det overveldende for meg å høre hvor godt prosjektet har lyktes. Alt er krytallklart gjengitt, alle detaljene er fanget og får den plassen i lydbildet som de fortjener.

Det eneste som ikke er med er 60-tallets og det tidlige 70-tallets tekniske utfordringer med å balansere elektriske instrumenter i forhold til hverandre hverandre. I det påfølgende intervjuet sier Page at: "Med den raske utviklingen som skjer innenfor de ulike plattformene der musikken spilles av (mobiltelefoner, iPod-streaming, osv.) tvinges vi som musikere til å tilpasse materialet vårt omtrent hvert 5. år slik at det passer i tiden. "

Til slutt får vi en fantastisk opplevelse – verdenspremiere på en ny musikkvideo: Whole Lotta Love. Henrik kommenterer tørt, "De kan ikke ha mye videomateriale fra den tiden, siden minst halvparten av de (levende) bildene er i svart/hvitt fra Danmarks Radios studio 5 ...

Mot slutten hører jeg flere si: "Hvorfor spilte han ikke gitar for oss?" De må ha sittet langt bak i salen. Fra der jeg satt var det tydelig at det ikke ville fungere. Jimmy Page er en aldrende mann, og måten han satt og spente fingrene på var et tydelig tegn på at han sliter med leddgikt. At han ikke spilte for oss er for meg er et tegn på at han er en mester av stort format.

Som ung spilte Jimmy Page som studiomusiker for en rekke plateutgivelser med forskjellige band: "På grunn av nysgjerrigheten min lærte jeg utrolig mye av de forskjellige produsentene som var ansvarlig for opptakene," sier Page fra lenestolen på scenen. Nå gjør han det han kan med sine erfaringer fra et langt liv i musikken. Han arbeider med musikken sin, lytter, orkestrerer og omdefinerer den til en unik samling som gjør at Led Zeppelin vil være like bra i fremtiden som de har vært de siste 45 årene.

I min LP/CD-samling finnes ikke noe Led Zeppelin – men det vil forandre seg etter 2 juni...

Vi tror du vil like mer enn bare denne siden

Vi bruker småkaker, aka cookies (informasjonskapsler), slik at du bl.a. kan bruke vår nettbutikk. Vi bruker dem også til å finne ut hvordan våre nettsider blir brukt, slik at vi hele tiden kan forbedre oss, selvsagt mens vi hører på vår favorittmusikk. Ved å fortsette, godtar du alt dette. Les mer om cookies her