Hopp til innhold

Bon Homme: Fra rockmusiker til elektronisk trollmann

Tomas Høffding er blant mye annet kjent som bassist i rockbandet Garbo, men han gjør det også bra med sitt eget band WhoMadeWho. Når han opptrer alene heter han Bon Homme og er kjent for vellydende, elektronisk musikk. Vi har møtt ham på en flyplass på vei til en liten Europa-turné.

Lydmor & Bon Homme - Seven dreams of fire
Lytt til albummet på Spotify / TIDAL

Hva er egentlig forskjellen på elektronisk og akustisk musikk? Svaret er opplagt: Den ene sjangeren er instrumental, den andre er trylles frem ved hjelp av datamaskiner og annen elektronikk. Men hvis man vil grave litt dypere i svaret på spørsmålet, er det neppe mange som kan forklare det bedre enn Tomas Høffding.

Den konservatorieutdannede bassisten har i mange år spilt bass i ulike rockeband, som for eksempel Garbo, og krysset grensen mellom elektronisk og instrumentalt med sitt suksessrike band, WhoMadeWho. 

Når Tomas Høffding ikke trakterer bass og vokal i WhoMadeWho, tar han på seg bowlerhatt, kaller seg Bon Homme og lager flott, organisk-klingende, elektronisk musikk som er preget av en helt unik varme. I den siste i rekken av Bon Homme-utgivelser, Seven Dreams Of Fire, har han slått seg sammen med venn og kollega Jenny ”Lydmor” Rosander.

 

Ydmyk elektronika

Hi-Fi Klubben møter Bon Homme på flyplassen i Danmark, der han og resten av medlemmene i WhoMadeWho, Tomas Barfod og Jeppe Kjellberg, er på vei til Ungarn og Romania for å holde konserter, før han skal hjem til lanseringen av sin nye utgivelse. Livet er travelt for en dedikert musiker – og man får ikke fri når man er forkjølet.

Bandet bestiller en runde med pulled pork-sandwhicher før de skal gjennom sikkerhetskontrollen, og Tomas er klar for å snakke om forholdet mellom elektronisk og instrumental musikk, det nye albumet og selvfølgelig jakten på god lyd. Men hva var det som fikk rockegutten til å søke seg over i den elektroniske genren i utgangspunktet?

I rockemusikken har man en tendens
til å tenke at det er publikum som er idioter
hvis de ikke ”forstår kunsten” til musikerne.
Tomas Høffding

– Det var møtet med guttene fra WhoMadeWho. Jeppe kom fra jazzen, Barfod kom fra elektronikaen, og jeg kom jo fra en rockeverden, og jeg syntes egentlig – for å sette det litt på spissen – at elektronisk musikk var litt teit. Jeg forbandt det med en tromme som bare dunket ut noe greier, og noe av det virket til og med litt tonedøvt, men i ettertid har jeg jo snudd på fjøla. Både fordi jeg hadde behov for å prøve noe nytt, og fordi jeg kom meg ut og virkelig fikk oppleve musikken og miljøet rundt den.

– I rockemusikken handler det mest om et band og et plateselskap og alt det andre som hører med der, men i elektronisk musikk er det mer samarbeid – ikke bare på tvers av land og kontinenter, men også mellom ulike artister. Akkurat det synes jeg er enormt inspirerende, sier Tomas og forklarer videre hva det er han liker med den elektroniske genren i livesammenheng.

– Det er ofte slik med et band at man liksom må stå og se på at bandet spiller og bare beundre dem, men i elektronisk musikk handler det mye mer om publikumsreaksjoner. I virkelig god elektronika står det bare en person på scenen som publikum ikke er så opptatt av og trykker på noen knapper, og akkurat det liker jeg veldig godt. Selv om det så smått begynner å bli en kultur der DJ-en også er rockestjerne. Men generelt er det en større ydmykhet overfor publikum i elektronisk musikk.

– I rockemusikken har man en tendens til å tenke at det er publikum som er idioter hvis de ikke ”forstår kunsten” til musikerne. Men hvis publikum ikke går amok når en DJ spiller, ligger ansvaret på hans skuldre. Jeg liker denne involveringen av og respekten for publikum, sier Tomas Høffding, mens flyene tar av og lander utenfor vinduene på flyplassen. Det går ikke akkurat stille for seg, og nettopp lyd betyr mye for Thomas' forkjærlighet for elektronisk låtskriving: 

- Jeg synes lyder er interessant. Synth kan låte helt fantastisk, og jeg synes også mulighetene med klanger er sinnsykt spennende. Når man har sittet og skrevet sanger på akustisk gitar i så mange år, så det er kult å utforske andre strukturer i elektroniske låter. Man kan for eksempel leke seg ved å sette opp firkanter i et dokument og trekke og dra i dem til det utfolder seg som et stykke musikk. Det synes jeg også er fantastisk.

 

Elektronisk varme

WhoMadeWho er elektronisk musikk, men når de holder konserter, spilles låtene på ordentlige instrumenter. Når det gjelder Bon Homme, sørger Tomas Høffding for å gi de elektroniske lydene en veldig organisk og ”håndholdt” klang, som han selv uttrykker det. ”Det er ingen som tror at jeg står og sjekker e-post når jeg spiller,” ler han.

Men hvordan får du varmen inn i musikken, slik at det også høres på plata?

– En synthesizer er også et instrument, på samme måte som en gitar eller en bass. Det er bare et spørsmål om hvordan man stiller den inn og justerer EQ. Det er egentlig mye av det samme som å lage mat: Hvis du har gode råvarer, så får du en god rett ut av det. På samme måte får du god musikk av ordentlige samples og godt utstyr – og ved å gå dypt inn i lydtekniske ting. Musikkens tekstur er noe man velger i produksjon, forklarer Thomas.

Men hva med lyden på hans og Lydmors nye album?

– På alle solo-greiene mine vil jeg at det skal være noe dypt, noe mykt og noe varmt i lyden. Ikke nødvendigvis bare på en behagelig måte – det kan gjerne også være skurrende og illevarslende.  Jeg sikter mot en undersjøisk, sofa-aktig, David Lynch-aktig sound kombinert med elektroniskbaserte beats. Så jeg vil nok beskrive lyden på Seven Dreams Of Fire som ”varm og levende”.

Sandwichen er oppspist, flyet tar av snart, og det er på tide å gå gjennom sikkerhetskontrollen for Tomas Høffding og bandet. På vei ut for å spre god musikk til folket, før turen går hjem til leiligheten, som er innredet etter musikkens premisser. Både den elektroniske og den akustiske.

Utstyr og akustikk – sett fra Bon Hommes ståsted

På flyplassen fikk vi også tid til å snakke om god og dårlig lyd. Tomas Høffding er opptatt av lyd, og derfor er utstyr også veldig viktig for ham. Men hva går han etter når han skal ut for å kjøpe opptaksutstyr?

– Når jeg kjøper opptaksutstyr hører jeg mye på det andre forteller meg. Jeg vil bare ha best mulig utstyr slik at jeg kan få musikken min til å låte best mulig. Men det finnes jo preamper til 10.000 og 40.000, og selv om det selvsagt kan være hørbart at man har spilt inn hele platen på den dyre, så er det også snakk om smaksforskjeller og småforskjeller – noen ganger er det ingen forskjell i det hele tatt.

– Så det er ikke slik at jeg har hatt fem forskjellige preamper hjemme og lyttet meg frem til hvilken jeg liker best. Jeg har hørt på de tingene jeg liker, spurt hvordan de er laget og deretter kjøpt det beste jeg har hatt mulighet til. Så kan jeg slappe av og skru på lyden, så låter det fett.

Er godt utstyr en investering?

– Absolutt. Utstyret holder seg i verdi, hvis det ikke faktisk øker i verdi. Hvis man har midlene til det, kan man like gjerne kjøpe det. Det er ikke som å kjøpe en bil som bare faller i verdi for hvert år som går. Utstyret står bare og blir mer og mer verdt. Det er nesten sexy, haha!

Så hva er kravene til anleggene du bruker når du hører på musikken?

– Frem til nylig hadde jeg ikke kjøpt et anlegg siden jeg var veldig ung, og da kjøpte jeg bare et eller annet B&O-anlegg fordi det så kult ut. Så da jeg skulle investere i et nytt anlegg fra Hi-Fi Klubben, måtte det nesten være et av det bedre slaget. Jeg har selv et studio, så jeg har satt meg sinnsykt godt inn i signaler, komponenter og akustikk – som jeg virkelig mener at spiller en enorm rolle. Det betyr mer enn folk flest er klar over.

Hva betyr akustikken?

– Den har en avgjørende innvirkning på lyden. Da jeg for eksempel hadde kjøpt de dyre preampene mine, kunne jeg ikke få dem til å låte slik jeg ville før jeg flyttet dem inn i et annet og bedre opptaksrom. Akustikk betyr rett og slett overraskende mye for hvordan ting høres ut.

Akustikk er også viktig når det gjelder høyttalere. Det er jo både høye og lave frekvenser og lydbølger å ta hensyn til. Jeg kjenner mange som har kjøpt sinnsykt dyre høyttalere som de har hengt opp i hvert hjørne av et stort rom i leiligheten, og så henger de bare der og brummer løs og låter fullstendig latterlig. Nede på Hi-Fi Klubben kjøpte jeg noen relativt billige høyttalere og en billig subwoofer og sørget for å sette det opp riktig.

Hva er den riktige måten å sette det opp på?

– Høyttalerne endte opp i platehyllene, og jeg satte plater rundt for å unngå uønskede refleksjoner i de lave frekvensene. Jeg plasserte dem relativt lavt og sørget for at de spilte mot sofaen min så det som kalles ”flutter delay” ikke oppsto mellom veggene, og det låt bare helt vilt bra. Det kommer til å påvirke innredningen i rommet litt, men til gjengjeld betyr akustikken nesten femti prosent for den gode lyden, vil jeg nesten påstå.

Hva betyr selve anlegget?

– Selv om man selvsagt kan nyte musikk på en liten transistorradio på hytta ved sjøen, så er det jo helt latterlig fett høre på musikk på et skikkelig bra anlegg som er satt opp riktig. Og hvis du hører på MP3-filer, er det viktig at de ikke er altfor komprimerte. Det kan virkelig drepe musikkopplevelse min i alle fall, men heldigvis har man blitt flink til å få det til å låte brukbart i dag.

– Selv hører jeg på musikk fra vinyl, og streaming spesielt. Til streamingen har jeg skaffet meg en skikkelig DAC, så jeg er sikker på at kvaliteten er på topp. Det synes jeg at jeg kan høre. Ørene blir liksom ikke så slitne etter lang tids lytting.

Jeg kjenner mange som har kjøpt sinnsykt dyre høyttalere som de har hengt opp i hvert hjørne av et stort rom i leiligheten, og så henger de bare der og brummer løs og låter fullstendig latterlig.
Tomas Høffding

Vi tror du vil like mer enn bare denne siden

Vi bruker småkaker, aka cookies (informasjonskapsler), slik at du bl.a. kan bruke vår nettbutikk. Vi bruker dem også til å finne ut hvordan våre nettsider blir brukt, slik at vi hele tiden kan forbedre oss, selvsagt mens vi hører på vår favorittmusikk. Ved å fortsette, godtar du alt dette. Les mer om cookies her