HiFi Klubben

Hopp til innhold
Lokale tilbud Gjør et kupp på utstillingsmodeller, utgående produkter og overskuddslager fra alle butikkene våre Les mer

Hi-Fi Scenen med Kakkmaddafakka

De norske indie-rockenre i Kakkmaddafakka gjestet Hi-Fi Scenen, der de fortalte om hvordan deres nye, fjerde album ’KMF’ ble til, hvorfor Bergen er Norges kulturelle smeltedigel og hva nøkkelen er til å bevare magien i et band der medlemmene har kjent hverandre hele livet.

De seks medlemmene i Kakkmaddafakka er bare i midten av tjueårene, men har allerede utgitt sitt fjerde album og reist verden rundt på utsolgte turnéer i Europa, Sør-Amerika og Mexico. Medlemmene har vokst opp i Bergens kulturelle smeltedigel. De fleste av guttene har kjent hverandre hele livet, og fansen har kunnet følge dem fra tenårene, da musikken var en hobby, til i dag, når arbeidet med Kakkmaddafakka har blitt en fulltidsjobb. For bandet er ikke dette noe som har kommet av seg selv, men tvert i mot et resultat av hardt arbeid uten kompromisser. Denne kompromissløse tilnærmingen musikken er blant annet noe bandet har lært av Erlend Øye, som har produsert de tre tidligere utgivelsene deres.  

Erlend har lært oss å tenke kritisk og være vår egen største kritiker. Vi har veldig sterke holdninger til det vi driver med, og vi prøver å være perfeksjonistiske og gjøre det så godt som overhodet mulig. Middelmådighet er ikke noe for oss. Det må være dritbra, forteller Pål Vindenes, som er cellist, gitarist og vokalist i Kakkmaddafakka.

Bandet har selv produsert ’KMF’ med Erlend Øye som sparringspartner, og så har Erlend vært med på et par av låtene. Dette gjelder blant annet med gitar på singelen ’Galapagos’, og det er dette Pål husker som en av de beste opplevelsene i innspillingsprosessen:

 

"Vi spilte inn ’Galapagos’ med Erlend på gitar, og vi hadde prøvd fire versjoner av låta før det til slutt ble dritbra. Låta var blant det siste vi jobba med på det nye albumet, og da vi til slutt gikk i studio sammen gikk alt bare så lett. Det var nærmest ingenting å gjøre bortsett fra å spille inn og legge på vokal, og så var låta ferdig. Det var utrolig kult", forteller han om den gitardrevne låta som, akkurat som resten av Kakkmaddafakkas sangunivers, er preget av fengende melodier sentrert rundt en myk, men taktfast trommebeat med Alex Vindenes’ vokal i sentrum. Låtene er produsert med finesse, og hjørnene i tonene er avrundet og formet til en myk og varm produksjon som får en til å tenke på en varm sommerdag ved vannet.

 

Arbeidet med ’KMF’ har ellers vært en trang fødsel. Det har tatt bandet to og et halvt år å lage det, noe Pål mener er altfor lenge. For ham er det optimalt å gi ut en ny plate annethvert år, og aller helst én gang i året: ”To og et halvt år er veldig lenge”, sier han. Allikevel legger han og bandet stor vekt på at det må jobbes grundig med låtene. Spesielt sangtekstene, som han mener er noe av det aller viktigste i en låt. Tekstene på Kakkmaddafakkas låter er inspirert av personlige opplevelser fra medlemmenes og vennekretsens egne liv og tar alle utgangspunkt i virkelige historier.

”Vi bruker mye tid på å finne de rette ordene til en tekst. For oss er teksten like viktig som melodien. Det er derfor vi klarer oss så bra, tror jeg. Det er mange som driter fullstendig i teksten, og det skinner igjennom. Det merker folk. De merker at det ikke er ekte”, sier han og forteller om hvordan bandet ofte møter fans som uttrykker hvor mye en bestemt låt har betydd for dem, og hvordan de har kunnet relatere til tekstene. ”Det er dritkult”, sier han.

Men det er ikke bare tekstene som har høy prioritet i bandet. Også forholdet mellom medlemmene er helt sentralt. Medlemmene i Kakkmaddafakka har spilt musikk sammen i 12 år og er kjent og elsket for deres smittende energi, spesielt når bandet spiller konserter. Spillegleden er stor og vennskapet mellom medlemmene er sterkt, og selv om det kan være vanskelig å forestille seg at man etter fire album, en full kalender og mer enn 12 år på baken fortsatt kan være så sterke sammen som band, så er oppskriften enkel for Kakkmaddafakka:

”Pauser og time-outer er nøkkelen. Om det så bare er et kvarter eller lenger”, sier Pål. ”Det handler om å gi og ikke ta plass fra hverandre. Man må tenke som en helhet i stedet for å tenke som et individ. Hvis det er noe som ikke fungerer for én, så fungerer det heller ikke for de andre. Og så må man selvfølgelig behandle andre slik man vil behandles selv. Følger man disse enkle reglene, så kommer man til å holde sammen”, sier han.

 

Vi tror du vil like mer enn bare denne siden

HiFi Klubben bruker cookies til statistikk og til å forbedre brukeropplevelsen din på hjemmesidene våre. Ved å klikke videre på siden aksepterer du bruken av cookies. Les mer om cookies her