HiFi Klubben

Hopp til innhold
Outlet Gjør et kupp på utstillingsmodeller, utgående produkter og overskuddslager fra alle butikkene våre Les mer

I mørket går sansene amok

Den internasjonalt anerkjente bassisten og komponisten Jasper Høiby har eksperimentert med å spille konserter i mørket. Utgangspunktet var en tragedie, men resultatet var befriende og lindrende.

En vår for 10 år siden begynte søsteren til Jasper Høiby å få problemer med synet. Hun gikk til en øyenlege som mente at hun skulle se det an litt. Det var det jo snart sommerferie, så det var uansett ikke tid til noen behandling. Tre måneder senere hadde søsteren mistet synet på grunn av grønn stær.

”Søster, nu hvor dine øjne er holdt op med at virke, er der
her noget for dine ører,” - Jasper Høiby

jasper_hoiby_1.jpg

 

Musikken var viktig i livet til søsteren – alt fra Kim Larsen og Paul Simon til Stevie Wonder. Og skjebnen hennes ble også den musikalske drivkraften bak albumet ’Green Delay’, som Jasper Høiby ga ut i 2009 med jazztrioen Phronesis.

”Søster, nu hvor dine øjne er holdt op med at virke, er der her noget for dine ører,” skrev han i bookleten på albumet, som hadde portrettet hennes som cover. Albumet høstet mye anmelderros hos medier som The Guardian og Allaboutjazz.com.

Jasper Høiby fortsatte å tenke på blindhet og musikk, og etter hvert oppsto idéen om å arrangere konserter i totalt mørke. Alle vet at musikere som Stevie Wonder og Ray Charles har kunnet skrive hiter og spille fantastiske konserter selv om de var blinde. Men hva hadde skjedd hvis en gruppe seende musikere reiste inn i mørket sammet med publikum?

 

Sansene gikk amok

Prosjektet fikk tittelen Pitch Black. Og i første omgang førte konseptet til at Høiby og trio-makkerne hans, trommeslager Anton Eger og pianist Ivo Neame, måtte justere kommunikasjonen på scenen.

”Siden jazz er så basert på improvisasjon, er det helt avgjørende at vi kan gi tegn til hverandre når vi skal gå videre. Normalt gjør man det med et nikk eller et smil, men det gikk ikke i mørket. I stedet innarbeidet vi små musikalske tegn, som for eksempel en melodisnutt som fortalte de andre at nå går vi videre til et nytt parti.”

På øverommet trakk de tre musikerne sovemasker over øynene da de spilte. Allerede her merket Jasper Høiby en forandring.

jasper_hoiby_2.jpg

 

”Alt ble med én gang klokkeklart når jeg ikke kunne se. Det var som om de resterende sansene gikk amok, og jeg følte musikken mye bedre. Men det var ingenting i forhold til hva jeg opplevede på konserten.” Phronesis hadde premiere på Pitch Black ved Brecon Jazzfestival i august 2011. Mens første låt ble spilt ble lyset sakte dempet. De tre musikerne ble til silhuetter for publikum. Til slutt forsvant de helt. Også for hverandre.

”Man kan få ekstremt mye ut av å høre på musikk i mørket. Musikk kan skape en meditativ tilstand, og den er lettere å bli dratt inn i hvis du stenger alt annet ute."

”Jeg la merke til hvor mye frihet det ga å være uavhengig av det visuelle. Vi lot virkelig kroppene våre slippe seg løs og tenkte ikke på hvordan vi så ut. Jeg merket på et tidspunkt at Anton hoppet ned fra trommestolen sin og begynte å tromme på scenen. Samtidig var samhørigheten med publikum vanvittig sterk. Vi merket at publikum involverte seg, og ingen distraherte hverandre ved å reise seg og gå ut eller sitte og ta bilder. Det handlet utelukkende om å involvere seg i musikken,” forteller Jasper Høiby.

 

En helende effekt

At publikum hadde hatt en intens opplevelse ble bekreftet av responsen efter konserten. Både fra de vanlige konsertgjengerne og fra begeistrede anmeldere. Faktisk viste formen seg så overveldende at en publikummer på neste Pitch Black-konsert fikk et illebefinnende og måtte hjelpes ut.

Arbeidet med de mørklagte konsertene ble etterfulgt av albumet ’Walking Dark’ og et klart fokus på verdien av å høre på musikk i mørket:

”Man kan få ekstremt mye ut av å høre på musikk i mørket. Musikk kan skape en meditativ tilstand, og den er lettere å bli dratt inn i hvis du stenger alt annet ute. Det er greit nok å høre på musikk mens man støvsuger eller sitter på bussen og sjekker Instagram. Men i mørket lytter man uten å tenke på noe annet. Det får en helende effekt. Man glemmer seg selv. Man er i øyeblikket. Musikk fungerer som en slags yoga for ’vanlige’ mennesker.”

Jasper Høiby og Phronesis turnerer fortsatt flittig rundt om i hele verden, og låter fra albumene 'Green Delay' og 'Walking Dark' dukker fortsatt opp på setlistene – for eksempel 'Suede Trees' og 'Blue Inspiration'.

jasper_hoiby_3.jpg

 

Tre plater som er fine å høre på i mørket, ifølge Jasper Høiby:

John Coltrane – Crescent (1964)

Denne platen har en sånn en meditativ, sørgelig vibrasjon. Det er ikke heftig og wow. Det er bare veldig fint.

 

Susanna and the Magical Orchestra – Melody Mountain (2006)

Dette albumet består  av nytolkninger av noen av de største låtene fra navn som Bob Dylan, Leonard Cohen og Joy Division. Lydbildet er nesten bare et keyboard og denne sangerinnen som synger så rolig. Men dynamikken er helt vanvittig og bare vokser og vokser.

 

Radiohead – A Moon Shaped Pool (2016)

Denne har mye stemning og rom som man kan synke ned i.

 

Bonus
Phronesis – Walking Dark (2012)

Jeg synes det hadde vært interessant hvis noen hørte på albumet som ble laget etter mørkekonsertene våre. For å se om de kan merke noe annerledes. Jeg synes at den fikk en spesiell dybde på grunn av mørket.

Vi tror du vil like mer enn bare denne siden

Vi bruker småkaker, aka cookies (informasjonskapsler), slik at du bl.a. kan bruke vår nettbutikk. Vi bruker dem også til å finne ut hvordan våre nettsider blir brukt, slik at vi hele tiden kan forbedre oss, selvsagt mens vi hører på vår favorittmusikk. Ved å fortsette, godtar du alt dette. Les mer om cookies her