HiFi Klubben

Hopp til innhold
Lokale tilbud Gjør et kupp på utstillingsmodeller, utgående produkter og overskuddslager fra alle butikkene våre Les mer

Høyttaleren 2 – effekt og lydstyrke

Myter og fakta om høyttalere og watt

Alle høyttalere låter forskjellig, og noen spiller høyere, dypere og bedre enn andre. Men hvor mye sier egentlig spesifikasjonene, og hva må du høre deg frem til selv? Her kan du lese om myter, fakta og misforståelser innen høyttalerdata.

Hvorfor røk diskantene dine på forrige fest, selv om høyttalerne dine ”er på 200 watt”? Hvorfor koster noen høyttalere det samme som en liten familiebil, mens andre høyttalere med de samme spesifikasjonene kan fås for en tiendedel av prisen? Hva i all verden er vitsen med å kjøpe en stor forsterker til et par små høyttalere?

Det er mange myter, misforståelser og fallgruver innen lyd og høyttalere, og vi forstår godt at man av og til kan føle seg litt på tynn is når det snakkes om desibel, watt, lydtrykk og alle disse andre begrepene. Derfor vil vi gjerne introdusere deg for noen av de viktigste grunnleggende begrepene. Når du først mestrer dem, blir det mye lettere å forstå sammenhengen mellom spesifikasjoner og lydkvalitet, og du kan mye enklere finne den perfekte høyttaleren som passer din smak og ditt anlegg.  

Desibel (dB) og ørets oppfatting av lyd

Når det skal snakkes om lyd, kommer man ikke utenom begrepet desibel (dB). Desibel er en måleenhet for nivåer på lydtrykk og lydsignaler. En lyd som er så svak at det menneskelige øret ikke kan oppfatte den, er definert som 0 dB. Hvis vi sammenligner med en kraftig lyd på 100 dB – for eksempel fra et pressluftbor – er forholdet ca. 2.000.000:1. Forskjellen mellom ”høy” og ”lav” lyd er så enorm at det er lettest å bruke en skala som er skreddersydd til å håndtere denne forskjellen. Her kommer desibelskalaen inn i bildet.

 

Høyere lyd krever mye høyere effekt

Desibelskalaen er en såkalt logaritmisk skala som står i stil til hvordan ørene dine oppfatter lyd. Du trenger heldigvis verken doktorgrad eller en hvit frakk for å bruke skalaen. Hvis du kan huske bare to ting, så er du allerede godt på vei:

  • Nivået for ”høy” lyd starter på ca. 90 dB, noe som tilsvarer for eksempel høy trafikk eller en støyende arbeidsplass. Dette er et typisk lydnivå når det gjelder høyttalere og musikk.
  • En fordobling/halvering av volumet er lik ± 3 dB. En økning på 3 dB krever rent matematisk dobbelt så mange tilførte watt. Selv om dette teknisk måles som en dobling av lydstyrken, opplever øret ditt det bare som en liten endring.

Hvis øret ditt faktisk skal oppleve det som en fordobling i lydstyrken når du skrur opp, krever det opp mot 10 dB forskjell og ikke 3 dB, som er en utbredt misforståelse. 10 dB forskjell tilsvarer en tidobling av effekten fra forsterkeren, så jo høyere du spiller i utgangspunktet, jo mer effekt trenger du for å spille enda høyere.

Med andre ord: Spiller du med 50 watt i utgangspunktet – for eksempel på en fest – og du vil skru opp så det oppleves dobbelt så høyt, må det til hele 500 watt! Det kan bare de færreste høyttalere og forsterkere klare, og hvis det i tillegg skal være i seriøs hi-fi-kvalitet, blir utstyret fort SKIKKELIG dyrt. Hvis du allikevel prøver deg med et vanlig anlegg, er du på god vei til å sprenge enten forsterkeren eller høyttalerne!

Jo høyere du spiller i utgangspunktet, jo mer effekt trenger du for å spille enda høyere!

En annen nyttig indikator for å få en følelse av desibeltallene er lyden i den lokale kinoen din. Her er det nemlig svært presise standarder for både bilde og lyd. Normen for profesjonell kinolyd sier at de høyeste utladningene – typisk eksplosjoner og andre effekter – bør ligge rundt 115 dB, og det er faktisk veldig høyt, som du sikkert har opplevd.

Når lyden beveger seg over 120 dB – for eksempel hvis du står i salig festivalrus med hodet inni et høyttalertårn – gjør det rett og slett vondt, og ørene dine kan ta varig skade. Ved 150 dB kan du glede deg over å bli stein døv, og ved 190 dB kan du se frem til å være død resten av dine dager. Lyd kan både skade deg og drepe deg – bare den er kraftig nok!

Watt-oppgivelser på høyttalere – velkommen inn i jungelen

I høyttalersammenheng refererer oppgitte watt til den effekten som høyttaleren under bestemte forhold kan tåle å bli belastet med, uten at den blir ødelagt. I noen tilfeller kan det være nyttig å vite hvor mye effekt en høyttaler kan tåle, men i de fleste tilfeller er høyttalerwatt helt likegyldig.

En forsterker som er for liten til høyttalerne er den vanligste grunnen til sprengte høyttalerelementer. En kraftig forsterker vil derimot veldig sjeldent skape problemer.

Watt-spesifikasjoner forteller for eksempel ingenting om

  • hvor høyt en høyttaler kan spille (her må man vite flere spesifikasjoner)
  • om høyttaleren står i stil til forsterkerens utgangseffekt
  • lydkvalitet
  • høyttalerens levetid (holdbarhet)
  • om høyttaleren passer godt til de andre komponentene i anlegget
  • høyttalerens faktiske respons på et musikksignal

I praksis er det svært vanskelig å bruke watt-oppgivelsen på en høyttaler til noe som helst, siden det i høy grad avhenger av hvor og hvordan effekten er målt og med hvilket signal. Av denne grunn oppgir vi ikke disse tallene i Hi-Fi Klubben – de forvirrer mer enn de hjelper.

Egentlig er det ikke ofte at en høyttaler sprenges på grunn av for mye forsterkerkraft. Det skjer heller som et resultat av overdreven forvrengning (klipping) i lydsignalet. Klipping oppstår typisk når forsterkeren er altfor liten for høyttaleren og man presser den over grensen for hva den kan yte. Et klippet signal er som gift for høyttalerne dine, fordi den forvrengte lyden har en enorm energi i diskantområdet. Dette kan gjøre svingspolen i diskanten så varm at den tar skade og blir taus for alltid.

Diskanten er som regel det første offeret når du blir for ivrig med volumkontrollen, men med litt innsats er det ikke noe problem å sprenge de andre høyttalerelementene også. Generelt er det langt bedre å ha en større forsterker med overskudd enn en for liten forsterker som må anstrenge seg for å holde tritt. En kraftig forsterker gir deg uforvrengt lyd, og du kan presse høyttalerne dine til det ytterste uten skader. Du vil som regel også få en hørbart renere og mer dynamisk lyd, selv ved lave lydtrykk.

En 20-watts forsterker kan enkelt sprenge en 200-watts høyttaler hvis du skrur opp volumet for høyt. Skru ned med med en gang hvis lyden er forvrengt!

 

Hvordan måles watt på høyttalere?

Signalet fra forsterkeren løper gjennom den tynne kobbertråden i svingspolen på høyttaleren. Det er først og fremst svingspolens evne til å håndtere den elektriske effekten som avgjør høyttalerens watt-oppgivelse. Produsentene måler vanligvis høyttalere med ”pink noise”, dvs. et støysignal som inneholder alle tonene i frekvensspekteret fra 20 til 20.000 Hz på samme tid.

Forsterkeren stilles inn på den effekten man på forhånd har beregnet at høyttaleren kan tolerere. Hvis høyttaleren presterer uendret etter 100 timer med konstant belastning med pink noise, kan den minimum tåle denne effekten. Deretter prøver man på nytt i 100 timer med høyere effekt, og slik fortsetter det helt til høyttaleren blir ødelagt. På denne måten finner man høyttalerens nominelle (konstante) maksbelastning.

Mange høyttalere har ingen watt-oppgivelse fra produsenten. Ta det som et tegn på at produsenten selv anser målingen som irrelevant og derfor utelater den.

 

Ved ”musikkbelastning” måles høyttaleren også i 100 timer, men her får den kjølepauser: 1 minutts signal, 2 minutters pause, 1 minutts signal, 2 minutters pause osv. Disse innlagte kjølepausene gjør det naturligvis vanskeligere å sprenge høyttaleren. Maksbelastningen for musikk er derfor typisk rundt fem ganger høyere enn den konstante maksbelastningen.

Problemet er at ingen av disse metodene tilsvarer det man i den virkelige verden ville sendt inn i høyttaleren i form av musikk eller filmlyd. Derfor er det helt umulig å bruke watt-oppgivelsene til noe som helst, siden det er andre forhold som avgjør hva høyttaleren kan tåle: forvrengning, klipping, lydsignalets sammensetning, frekvensområde, lydstyrken, etc.

Mange faktorer bidrar til å bestemme hva høyttaleren tåler. Disse er ikke standardiserte, så derfor gir watt-oppgivelser på høyttalerne ingen mening i praksis. Det er mye viktigere at du prøver høyttalerne under de forholdene de skal brukes. Bare da kan du avklare om forsterkereffekten passer til høyttaleren, og om de to i det hele tatt låter bra sammen. Det er stor forskjell på hvilke forsterkere og høyttalere som ”kler” hverandre, så det er virkelig et poeng å lytte og spørre så mye som mulig.

Følsomhet – hvor watt-sulten er høyttaleren?

Følsomheten på høyttaleren indikerer hvor mange desibels lydtrykk høyttaleren produserer med et signal på 1 watt på 1 meters avstand. Det er store forskjeller på hvor høyt forskjellige høyttalere spiller med samme innstilling på forsterkeren. Noen høyttalere, for eksempel Cerwin-Vega, er svært følsomme, så det skal ikke så mye effekt til for å få dem til å spille høyt.

Følsomheten på de fleste høyttalere til vanlig hjemmebruk ligger i området 84-92 dB. Det er en vanlig misforståelse at små høyttalere er lettere å drive for forsterkeren. Det kan faktisk være helt motsatt, siden man ofte ofrer litt følsomhet for å få små høyttalere til å spille bass.

Som med alle andre spesifikasjoner, så bør man ikke legge for mye vekt på følsomheten, siden høy følsomhet i seg selv ikke er et tegn på kvalitet. Ofte oppnås høy følsomhet på bekostning av frekvensområdet.

Det er lettere å lage en følsom høyttaler hvis den ikke trenger å spille dyp bass. Skal du ha dyp bass og samtidig høy følsomhet, krever det at høyttaleren er temmelig stor. Jo større høyttaleren er, jo høyere følsomhet kan man typisk oppnå.

OBS: I gamle dager var det svært vanlig å oppgi ”driftseffekt” i stedet for følsomhet. Her oppgir man hvor mange watt som kreves for å skape et lydtrykk på 96 dB på 1 meters avstand. Jo lavere tall, jo høyere spiller høyttaleren på en gitt inngangseffekt – i bunn og grunn nøyaktig det samme som følsomhet, bare sett fra en annen side.

En ”følsom” høyttaler betyr at den kan spille relativt høyt med en gitt forsterkereffekt. Det betyr ikke at den er skjørere – snarere tvert imot!

Høyere følsomhet er veien til eksplosiv lyd

Selv om følsomhet i seg selv ikke sier noe om lydkvaliteten, kan du likevel ha stor nytte av denne spesifikasjonen hvis du har planer om å spille veldig høyt. Som nevnt over krever en 3 dB økning i volum en dobling av den tilførte effekten. Tilsvarende betyr dette at hvis to høyttalere har 3 dB forskjell i følsomhet, så vil den ene spille dobbelt så høyt (i målt verdi) på samme wattstyrke.

Det kan koste mye penger å gå fra en 100-watts forsterker til en 200 watts, og du kan oppnå nøyaktig det samme ved å velge en høyttaler med 3 dB høyere følsomhet. Her kan det virkelig være noe å hente på å lese spesifikasjoner, så hvis du er lydtrykksnarkoman, bør du først og fremst se på følsomheten, og ikke en tåkete watt-oppgivelse!

Selv om en stor høyttaler har en høy følsomhet, kan den allikevel kreve mange watt for å spille bra. Det skal nemlig mye krefter til for å kontrollere de store elementene presist.

La ørene dine bestemme

Nå har vi snakket en hel del om data og målinger, og du har forhåpentligvis fått en følelse av de forskjellige begrepene. Men ikke glem at du allerede har et eksemplar av de aller beste måleinstrumentene sittende på hver side av hodet. Uansett hvor mye du leser om en høyttaler, så kan ørene dine fortelle deg mye mer på et blunk. Det er også mye morsommere å høre lyd enn å lese kjedelige data.

Smak og behag er som kjent varierende, så kom innom Hi-Fi Klubben og la oss demonstrere hvordan yndlingsmusikken din låter på forskjellige høyttalere. Bare ta deg god tid – du skal jo ha glede av investeringen din i mange år fremover!

 

Vi tror du vil like mer enn bare denne siden

HiFi Klubben bruker cookies til statistikk og til å forbedre brukeropplevelsen din på hjemmesidene våre. Ved å klikke videre på siden aksepterer du bruken av cookies. Les mer om cookies her