HiFi Klubben

Hopp til innhold
Lokale tilbud Gjør et kupp på utstillingsmodeller, utgående produkter og overskuddslager fra alle butikkene våre Les mer

Følelser oppstår når musikken spiller

Hårene reiser seg på armene, man feller en liten tåre, hopper fjollete rundt eller blir brått fordypt i kreative tanker. Vi reagerer vidt forskjellig alt etter hvilken sang som blir spilt, og den menneskelige hjernen blir i langt høyere grad påvirket av musikk enn hva mange oss er klar over.

For eksempel er mennesket en av de eneste skapningene som blir motorisk påvirket av musikk – vi kan nesten ikke la vær å knipse, danse eller trampe med foten når favorittsangen spiller. 

Peter Vuust er både kontrabassist og hjerneforsker, og han forsker på hvordan musikk påvirker hjernen og våre følelser. Han forteller at mennesket er en av de eneste skapningene som føler trang til å følge musikkens rytme – i tillegg til en spesiell papegøyeart, tilføyer han og refererer til et av hans favorittklipp på YouTube, hvor en papegøye rocker med på en Backstreet Boys-låt. 

Man skal søke på ordet ”Snowball” på youtube.com for å oppleve den musikalske fuglen, og det anbefales.

 

Musikalsk sinnstilstand

Man har i mange år forsket på hvordan musikk påvirker den menneskelige hjernen, men det har ofte kun vært med små musikkstykker på et par sekunder. Helt ny forskning har brukt hele låter for å finne ut hvordan sinnstilstanden kan defineres gjennom musikk, og det har gitt nye resultater. 

En finsk forskergruppe har funnet ut av at det ikke kun er de auditive sentrene som aktiveres ved å lytte til musikk, men at hjernen reagerer på både rytme, tone og klang. Derfor kan musikk aktivere både følelsesmessige, motoriske og kreative områder i hjernen. For eksempel oppdaget de at musikk aktiverer de motoriske områdene i hjernen. Og det forsterker idéen om at musikk og bevegelse er tett forbundet.

Musikk gir lykkefølelse

Peter Vuust har et nært samarbeide med den finske forskergruppen, og han forteller at hjernen mottar musikk på minst tre forskjellige plan. Lydne påvirker blant annet hjernebarken, hvor den blir tilgjengelig for vår bevisthet. På et annet plan går musikken rett ned i følelsessenteret, og det er i samspillet mellom det bevisst rasjonelle og det ubevisst følelsesmessige at vårt forhold til musikken oppstår. 

På det tredje plan viser nye undersøkelser at hjernen fortolfer taktarten i musikken, og at vi autmatisk synkroniserer oss med rytmikken. Og det er det, som gir oss lyst til å bevege oss til musikk. 

”Jo mer musikken svinger og er synkopert, dess mer får vi lyst til å bevege oss, og det gir et skudd dopamin i hjernen som gir en lykkefølelse. Så vi mener at musikk påvirker hjernens belønningssenter meget sterkt,” forteller Peter Vuust.

 

Moll – en glad toneart i Bulgaria

Resultatene av den finske undersøkelsen viser at de limbiske områdene i hjernen, som er kjent for å være forbundet med følelser, er svært involverte i behandlingen av rytme og toner. Vår sinnstilstand er derfor diktert av hvilken musikk vi hører: 

”Det er selvfølgelig ikke noen overraskelse at man kan komme i et spesielt humør av å høre en bestemt sang,” sier Peter Vuust, men utdyper at forskningen har gitt helt nye innfallsvinkler på hva det er som faktisk skjer i hjernen, og hvorfor vi blir påvirket som vi gjør. 

Han forteller at vår oppfatning og følelsesmessige påvirkning av musikk skjer i samspillet mellom tre forskjellige faktorer. Først er det den universelle faktoren som henholdsvis påvirker det sympatiske og parasympatiske nervesystem. Det vil si at vi stresspåvirkes avhengig av om musikken er rask eller langsom, eller lav eller høy. Dette gjør seg gjeldende for alle mennesker. 

Dernest er det den kulturelle faktoren, som er påvirket av hvilke kulturelle samfunn man har vokst opp i, og hvilke rammer som definerer musikken. For eksempel blir vi nordmenn melankolske når musikken spilles i moll, i motsetning er moll en glad toneart i Bulgaria. 

Til sist er det den individuelle faktoren, som oppstår gjennom de personlige opplevelsene med musikk. Hvis man fikk sitt første kyss til en Beatles-låt, eller vokste opp med Bob Dylan i høyttalerne. Det personlige forholdet til utvalgte sanger eller musikkstykker sitter dypt i hjernen og kan utløse sterke følelser. 

Musikk kan noe som du ikke kan oppnå gjennom språklig kommunikasjon. Du trenger bare å sette på en bestemt sang for å sette hjernen i en spesiell sinnstilstand

Tyske slagere i en ghanesisk landsby

Man skulle tro at noen typer musikk er så stemningsskapende – spesielt filmmusikk – at man over hele verden ville føle bestemte følelser ved å lytte til filmtemaer som for eksempel Ringenes Herre eller Star Wars. Men det er en kulturell oppfatning vi har i den vestlige verden, forteller Peter Vuust. Han eksemplifiserer med en historie som forteller at vi har en innkodet oppfatning av musikken vi har vokst opp med: 

En tysk musikkforsker dro til Ghana for å kartlegge om alle har samme oppfatning av musikk. Han besøkte en Ghanesisk landsby hvor de aldri hadde hørt europeisk musikk, og her spilte han tyske slagere i tre forskjellige versjoner – den vanlige, en forvrengt versjon og til slutt spilte han den baklengs. Det viste seg at ghaneserne hadde store problemer med å sette finger på hvilken av de som var den riktige versjonen, noe som ville vært svært tydelig i våre ører.

 

Klassisk musikk betyr dyr vin

Den forskningen som Peter Vuusts ”Music in the Brain”-forskningsgruppe foretar seg har rent praktisk gitt noen helt nye redskaper som man kan jobbe videre med. Blant annet kan man bruke musikk til å dempe smerter og få folk med søvnproblemer til å sove, og Peter Vuust forteller at musikk er det best mulige redskapet til å kommunisere følelser: 

”Musikk kan noe som du ikke kan oppnå gjennom språklig kommunikasjon. Du trenger bare å sette på en bestemt sang for å sette hjernen i en spesiell sinnstilstand.” 

Musikken har derfor også stor innflytelse på hvordan vi agerer, og det er et redskap som er utbredt i forbrukersamfunn. I supermarkedene spilles dempet muzak, fordi det får folk til å bevege seg saktere og det gir de bedre tid til å handle mer. Og et annet forsøk viste at når man spilte klassisk musikk i en vinforretning kjøpte folk helt enkelt dyrere viner, fordi de forbandt musikken med kvalitet. 

Vi bruker i det hele tatt musikk for å komme i et bestemt humør, men flere undersøkelser viser at dette oftest er ubevisst. Man kunne dog bevisst bruke musikk praktisk for å sette seg selv i en bestemt sinnstilstand, alt etter som om man har behov for å være kreativ, glad, melankolsk eller forelsket. Det handler bare om å undersøke hva som virker for en selv, og være bevisst på når man skal bruke den rette musikken for å oppnå den ønskede følelsen.

 

Faktaboks

Selv om man ikke er noen universelle regler for hvordan musikk påvirker følelsene, vil enkelte låter alikevel være med på å fremme bestemte følelser. Peter Vuust gir 6 eksempler på musikk som påvirker mange vestlige i bestemte retninger: 

  • Uro: Beatles, Strawberry Fields Forever
  • Kamplyst: Survivor, Eye of The Tiger
  • Melankoli: Carl Viggo Meincke, Hvem Kan Sejle Foruden Vind
  • Glede: Eric Idle, Always Look on The Bright Sight of Life
  • Danselyst: Michael Jackson, Dont´ Stop ´Til You Get Enough

Vi tror du vil like mer enn bare denne siden

Vi bruker småkaker, aka cookies (informasjonskapsler), slik at du bl.a. kan bruke vår nettbutikk. Vi bruker dem også til å finne ut hvordan våre nettsider blir brukt, slik at vi hele tiden kan forbedre oss, selvsagt mens vi hører på vår favorittmusikk. Ved å fortsette, godtar du alt dette. Les mer om cookies her