De såkalte OLED-TV-ene (Organic LED) har etter en startfase på noen år blitt en reell spiller på markedet. I en OLED-skjerm er det de enkelte pikslene i seg selv som sender ut lys, litt på samme måte som beskrevet i Micro-LED-teknologien over. Dermed kan du kombinere en rekke av fordelene fra LED og de nå utdødde plasma-TV-ene: superslankt design, lavt energiforbruk, perfekt sortnivå og ultrarask responstid.
Det er litt merkelig, men OLED og LED er hver for seg overlegne på det de andre er dårligst på. OLED har perfekt sortnivå, siden pikslene kan slå seg helt av enkeltvis for å oppnå kullsort. Til gjengjeld er lysstyrken litt begrenset i forhold til LED.
LED må kjempe hardt for å stenge ute kraftige lyset som kommer fra baksiden av panelet, og det lar seg (ennå) ikke gjøre 100 prosent – heller ikke med Mini-LED. Til gjengjeld er LED overlegent når lysstyrken skal skrus opp der det trengs, også lokalt i bildet. Dette gir teknologien en fordel fremfor OLED, spesielt i rom med mye lys.