Dolby Atmos
også i stuen

Det hele forandret seg da tyngdekraften forsvant

Slik føltes det nemlig da jeg så Gravity på Imperial Kino i København, og jeg kan fortsatt føle suget i magen fra da George Clooneys astronaut-stemme plutselig kom ut av høyttalerne i taket og beveget seg rundt oss som satt i salen. Den krystallklare lyden gjorde at vi faktisk fikk følelsen av at Hollywood-stjernen fløt gjennom rommet. Det var filmmagi av beste sort, og Gravity er i aller høyeste grad en milepæl innen filmlyd. 

Jeg ble overveldet av klarheten i det nye lydsystemet, som nå også inkluderte høyttalere i taket. Overveldet over at mikroskopiske detaljer fremsto helt presise, selv når de ble spilt ut av surroundhøyttalere som i det gamle kinosystemet ofte hørtes grøtete og uklare ut. Overveldet av de enorme kreftene og det fysiske inntrykket lyden ga uansett hvor den kom fra i rommet. Overveldet over hvordan salen ble fylt av lyden på en fullstendig naturlig måte. Alle disse kvalitetene ble utnyttet til fulle av lydteknikerne bak Gravity, som også fikk Oscar og andre priser i ettertid.

Den gode opplevelsen

At de samme standardene nå også overføres til hjemmekinoen er en fantastisk utvikling. Det er ingen hemmelighet at alle lydteknikere forbanner den dagen de flate TV-ene ble oppfunnet og høyttalerne skrumpet inn til ingenting. Men nå kan hjemmekinoer på nesten alle nivåer skaleres opp til Atmos-kvalitet, og du trenger ikke å ha lederlønn for å få tilgang til den gode lydopplevelsen. Den grunnleggende ideen bak Dolby Atmos er intet mindre enn genial. Her får du et lydspor som ikke er skreddersydd for en bestemt type anlegg, men som så å si tilpasses det aktuelle lydsystemet, enten det er med høyttalere montert på veggen, i taket eller med flere subwoofere. 

Gravity var for meg ikke bare en god lydopplevelse. Det var en sjelsettende lydopplevelse. Jeg var så overveldet av Gravity at jeg inviterte straks min gode venn, regissøren Christina Rosendahl, med på kino. På det tidspunktet hadde opptaksforberedelsene til Christinas spillefilm Idealisten så vidt begynt. Jeg var allerede da engasjert som filmens lyddesigner, og jeg fortalte Christina at for meg var det ingen tvil om at lyden på Idealisten burde mikses i Dolby Atmos. Etter å ha sett Gravity sa hun seg enig med meg. Umiddelbart. Under rulleteksten, faktisk. Med et smil, selvfølgelig. 

Og hva er så spesielt med Dolby Atmos? Teknisk sett handler det om at gammeldags surroundlyd i kinoen gjengis i seks eller kanskje åtte kanaler – altså det som kalles 5.1 eller 7.1. I Dolby Atmos er det hele 64 kanaler, og det gir en mye større klarhet og kraft i lyden. Surroundhøyttalerne er fullfrekvente med ekstra subwoofere, og det er høyttalere nærmere lerretet, så lyden sendes mer diskret fra fronthøyttalerne og ut i rommet. Det høres kanskje teknisk ut, men når det gjelder lydopplevelsen, utgjør det et hav av forskjell. Jeg har drømt om at film skulle høres ut som dette siden jeg begynte å lage lyd for 20 år siden!

Lyd frembringer følelser

Da vi startet lydarbeidet på Idealisten, begynte jeg å forske litt på hva Atmos systemet kunne, og jeg kontaktet Christopher Nolans lyddesigner, Richard King, som jeg har kjent i noen år. Han har blant annet vunnet Oscar for Inception og The Dark Knight, og står bak lyden på flere Dolby Atmos-produksjoner. Jeg ringte Richard med videofunksjonen på Skype og spurte aller først: ”Kan du anbefale et verk i Dolby Atmos?” Han tok laptopen sin og vred webkameraet oppover, slik at jeg kunne se at han hadde installert høyttalere i taket i sitt eget studio. Han var også fan av den utrolige 3D-lyden Atmos produserer. 

Romfølelse i lyd har alltid vært en av de tingene som har fascinert meg mest når jeg bruker ørene. Jeg elsker måten lyden kan fremkalle en følelse av å være i et bestemt rom og skape stemningen i filmen. Skal restauranten være helt stille når paret slår opp med hverandre, slik at de forsiktig sitter og hvisker? Eller skal det støye fra kjøkkenet, air condition og høyttaleranlegg, slik at de nesten må rope til hverandre? Det er lyden som skaper stemningen og i bunn og grunn psykologien i scenen. Romakustikk farger lyden og kan forvandle en lyd til noe helt annet enn det den var opprinnelig. Og nettopp disse ulike aspektene ved lyd fikk jeg jobbet med i Dolby Atmos-mixen på Idealisten.

Bevæpnet med mikrofon

Christina Rosendahls Idealisten er et drømmeprosjekt for en lydtekniker, fordi den handler om en lydtekniker. Radiojournalisten Poul Brink er hovedpersonen i filmen, og det er han som er det absolutte sentrum i filmen – han er Idealisten. Vi følger ham mens han på 80- og 90-tallet avslører en av de største politiske skandalene i Danmark. I 1968 styrtet et amerikansk B-52 bombefly i nærheten av Thule Air Base på Grønland, og når flere av de danske oppryddingsarbeiderne blir syke 20 år etter, begynner Brink , spilt av Peter Plaugborg, å etterforske saken og møtes av myndighetenes løgner og kneblinger. 

Som ekstremt seriøs radiomann er Brink alltid bevæpnet med mikrofon og båndopptaker. Han lytter hele tiden til verden rundt seg, og vi mennesker er interessant nok skrudd sammen slik at når vi ser på noen som lytter på film, så vi lytter selv også mer intenst og skjerper hørselen vår i den mørke kinosalen. Dette åpnet opp for muligheten til å bruke lyddesignet i Idealisten på en gjennomtenkt uttrykksfull måte. I mange sekvenser hører man lydene som Brink hører inne i hodet sitt, i stedet for lydene som naturlig omgir ham – lyden av B-52-flyet brukes for eksempel som et tilbakevendende ekko fra fortiden, noe som understreker hvordan Brinks bevissthet hele tiden sirkler rundt Thule-ulykken. Lyden og musikken bidrar dermed til å plassere oss mellom ørene til Poul Brink i Dolby Atmos’ klare, naturlige og oppslukende lydbilde.

Autentisk materiale

Samtidig var det et enormt stykke lydarbeid å skape et troverdig tidsbilde av 80-tallet og 90-tallet. På alle filmer jeg jobber på bruker jeg mye tid på opptak og innsamling av lyder, slik at hver lyd forteller den rette historien. Når man lager en film som foregår i en annen tidsepoke, kreves det alltid noe ekstra for å finne selv de simpleste lydene: Vi måtte dra ut og få tak i gamle telefoner, gamle skrivemaskiner, gamle båndmaskiner, gamle biler, gamle faksmaskiner, og selv de gamle radiosendingene fra Brinks database hos DR Østjylland fikk jeg tak i. Så radiosendingene i filmen er faktisk autentisk materiale. 

Lydbildet i Idealisten er med andre ord bygget opp av lag på lag på lag med lyd, og når dette ble spredt ut i Dolby Atmos-systemet, fikk hver detalj virkelig lov til å glimre med en klarhet og detaljrikdom som jeg alltid har ønsket meg. Jeg jobbet med lydsporet på Idealisten i et år, så det er selvsagt veldig viktig for meg at denne grundigheten også kan høres og oppleves i siste instans. Christina Rosendahl ble også overbegeistret av å jobbe med dette formatet, og hun har i ettertid sagt at hun aldri vil lage en film med noe annet enn Dolby Atmos-lyd. 

Derfor har Christina og jeg også kjempet iherdig for at Dolby Atmos-lyden skal foreviges på Blu-ray-utgivelsen av Idealisten. Idealisten bør oppleves i Dolby Atmos, og nå kan du også gjøre det i hjemmekinoen.