HØYTTALEREN
KABLER, KONTAKTER OG TILKOBLING

Måten du kobler sammen forsterkeren og høyttalerne på er svært viktig for lydkvaliteten. Du kan spille med flere par høyttalerkabler, bruke separate forsterkere eller gjøre andre oppgraderinger som kan gi deg bedre lyd og mer krefter til musikken din. Her forteller vi deg litt om noen av mulighetene for å vri mer kvalitet ut av de kjære høyttalerne dine.

Høyttalerterminalen – inngangen til høyttaleren

Bakpå høyttaleren finner du høyttalerterminalene, altså der du kobler til kablene fra forsterkeren. På de fleste høyttalere sitter det én rød (pluss) og én sort (minus) terminal til henholdsvis det positive og det negative signalet fra forsterkeren. Disse terminalene finnes i mange varianter og tillater ofte tilkobling av både rå kabelledere, bananplugger eller spader. Inni høyttaleren blir musikksignalet sendt videre fra baksiden av terminalen til delefilteret og derfra til de respektive høyttalerelementene.

Single-wiring – den vanligste tilkoblingen  

Single-wiring er den ”klassiske” og mest vanlige måten å koble en høyttaler på. Her har du én enkel kabel med én rød (pluss) og en sort tilkobling (minus). Denne typen terminal finnes ofte på de litt billigere høyttalerne, men den brukes også på selv ekstremt kostbare high-end-konstruksjoner. Dette er litt opp til produsentens preferanser. Plass og kosmetiske hensyn, for eksempel i forbindelse med veggmonterte modeller, kan være en annen grunn til å velge single-wiring.

Bi-wiring – bass og diskant hver for seg

Mange høyttalere, spesielt innen kategorien gulvhøyttalere, har separate terminaler for de lave (LF / Low Frequency) og høye (HF / High Frequency) frekvensene. Du ser dette i form av to par terminaler, to røde og to sorte, som gir deg mulighet til å bi-wire (dobbel kabel) eller bi-ampe høyttaleren (dobbel forsterker). Du kan lese mer om bi-amping lenger ned.

Ved bi-wiring deler man opp signalet fra forsterkeren i lav- og høyfrekvente signaler, noe som krever enten to par høyttalerkabler eller en dedikert bi-wiring-kabel, som på bildet. Ved bruk av single-wire, fullfrekvent høyttalerkabel, kan den høye elektriske energien fra de lave frekvensene (bassen) påvirke de høye frekvensene i kabelen. Dette kan unngås ved å bruke separate ledere til de høye frekvensene. Det kan sammenlignes litt med at diskanten tar en svømmetur i helt stille vann i stedet for i høye bølger.

Det er vanligvis i diskanten at du vil oppleve den mest hørbare effekten av bi-wiring, men du kan også ofte oppleve en forbedring i bassen. Definisjonen (overtonene) fra for eksempel trommeskinnet på basstrommen eller klangen av strengene på bassgitaren ligger nemlig også både i mellomregisteret og i de høye frekvensene. 

Når du bi-wirer, anbefaler vi i utgangspunktet at du bruker identiske kabler, eller i det minste kabler med lik geometri (oppbygning) til de høye og lave frekvensene. Ellers kan delefilteret bli påvirket, noe som igjen kan endre hele klangbalansen i høyttaleren.

Skal jeg bi-wire eller ikke?

Bi-wiring er først og fremst et spørsmål om personlig smak. Det er absolutt en forskjell i lyden på single- og bi-wiring, men hva som fungerer best er opp til lytteren og det gitte systemet. Hvis du har mulighet og du allerede har kabler og høyttalere for bi-wiring, så er det ingen umiddelbar grunn til å la være, men prøv deg frem før du bestemmer deg.

Hvis du er en førstegangskjøper og vurderer å betale dobbel pris for et ekstra par med kabler til bi-wiring, så vil det i mange tilfeller være mer meningsfylt å kjøpe en bedre single-wire-kabel i stedet. Igjen er det et spørsmål om smak, men du vil ofte få mer lydkvalitet for pengene ved å bruke en bedre kabel i stedet for en dobbel kabel av lavere kvalitet.

Jumpers – single-wiring på bi-wire-terminaler

Det finnes en liten, men svært effektiv ”tweak” hvis du velger å kjøre en single-wire-kabel på en høyttaler med bi-wire-terminaler, nemlig å bytte ut de små bøylene (jumperne) som kobler sammen HF- og LF-terminalene med hverandre. Høyttalerprodusentene velger dessverre ofte, og uforståelig nok, å spare penger ved å lage disse bøylene av en billig og dårlig leder som slett ikke lever opp til høyttalerens kvalitet.

Du kan ofte forbedre lyden i høyttaleren markant ved å erstatte de medfølgende bøylene til enten et par dedikerte jumpere eller rett og slett lage dem selv. En liten bit av den samme høyttalerkabelen du allerede bruker gjør susen og vil være betydelig bedre enn bøylene som sitter i terminalen fra fabrikken.

Skal jeg koble høyttalerkablene mine i LF- eller HF-terminalene?

Ved bruk av single-wire-kabel på bi-wiring-terminaler vil det typisk være anbefalt å koble hovedkabelen på de øverste terminalene (HF), siden diskantområdet vil være mest følsomt for endringer i kabelen. Bassen er vanligvis mindre følsom for jumpere i signalveien, særlig på større høyttalere der mellomtonen er en del av HF-terminalen.

På mindre høyttalere (2-veis) kan du også prøve å koble pluss-kabelen til det øverste terminalparet og minus-kabelen til det nederste. Igjen er det et spørsmål om smak og behag. Prøv deg frem og se hva som låter best. Det er verdt å bruke fem minutter ekstra på.

Bi-amping – flere forsterkerkanaler på samme høyttaler

Hvis det er så mye tvil om det er single-wiring eller bi-wiring som er best, hvorfor setter man ikke da bare single-wire-terminaler på alle høyttalere og unngår all forvirringen? Det spørsmålet er det mange meninger om, men det er i alle fall et faktum at bi-wire-terminaler også gir mulighet for å bi-AMPE høyttaleren, dvs. kjøre flere forsterkerkanaler på samme høyttaler. Med andre ord, én forsterkerkanal til HF og en annen til LF.

Dette gir mening, siden bassen jo  typisk trekker mer strøm enn mellomtonen og diskanten, og ved å ha en separat forsterker for bassene – eller en komplett forsterker for hver høyttaler – kan man avlaste den andre forsterkeren og få mer kontroll over høyttaleren, bedre dempingsfaktor, bedre isolasjon mellom HF og LF og forbedret dynamikk.

På et tradisjonelt stereoanlegg der du vil kjøre bi-amping bruker du to separate stereoforsterkere til å drive ett par høyttalere. Dette kan være i form av en integrert forsterker pluss et tilsvarende, rent effekttrinn, eller alternativt to effekttrinn med en forforsterker foran.

Bi-amping kan være en god måte å få bedre kontroll på høyttalerne på, og gevinsten øker typisk i takt med hvor vanskelig høyttalerne er å drive. Mange hjemmekinoreceivere har en innebygget funksjon (Amp Assign) der du kan bruke de resterende kanalene, som for eksempel ubrukte bakkanaler, til å drive fronthøyttalerne i bi-amping-oppsett. Så har du for eksempel en 7-kanals hjemmekinoreceiver, men har bare koblet høyttalere til fem av kanalene, så kan de to resterende kanalene brukes til å forbedre lyden i fronthøyttalerne. Dette kan klart anbefales hvis du uansett har muligheten.

Horisontal eller vertikal bi-amping?

Når du bi-amper, kan du i utgangspunktet gjøre det på to forskjellige måter, og det er i grunn et religionsspørsmål hva som er best. Forskjellen ligger i om du vil la hver forsterker drive både HF og LF i hver sin høyttaler, eller om du vil ha en dedikert forsterker til HF-delen i begge høyttalerne og en annen til LF-delen i begge høyttalerne.

Hvis du har to forskjellige forsterkere som du vil bruke til bi-amping (generelt ikke anbefalt), kan det være en fordel å bruke den kraftigste forsterkeren til bassene, siden LF-delen trekker mest strøm. Men vær klar over at det svært lett kan oppstå lydmessige problemer hvis forsterkerne ikke er like.

Brokobling – to forsterkere med doble krefter

En annen måte å bruke to stereoforsterkere på er å brokoble dem, altså legge sammen stereokanalene i hver forsterker til én enkel monokanal med dobbel effekt (ofte enda litt mer). Dette kan være nyttig hvis du vil ha mer effekt til rådighet, eller du bare vil ha overskudd til å spille så høyt som mulig og det ikke er fullt så viktig at de aller minste detaljene i lyden kommer frem. For eksempel med et par store DALI OPTICON 8 gulvhøyttalere som bare skal ha full trøkk!

Hvis detaljer og åpenhet har førsteprioritet, anbefaler vi som hovedregel å bruke de to identiske stereoblokkene til å bi-ampe høyttalerne fremfor å brokoble forsterkerne for større effekt. Men som med så mye annet, så kan du alltids prøve deg frem og se hva som fungerer best for det aktuelle systemet. Dette kan også være svært avhengig av de tilkoblede høyttalerne.

Kontakter – rå kabel, bananplugger eller spader?

Både av praktiske og lydmessige grunner kan det være en god idé å montere på et sett med gode kontakter/plugger på høyttalerkabelen. Det trenger ikke koste all verden, og kontaktene på kabelenden kan sørge for en enklere terminering som passer perfekt i terminalen, samt beskytte mot kortslutning og bidra til å beskytte kobberlederne mot oksidering og påvirkning fra omverdenen.

Ønsket om perfekt kontakt er grunnen til at mange kontakter er belagt med gull, som ikke oksiderer og derfor beholder en ren og pen overflate i lang tid. Noen kontakter kan i stedet være belagt med sølv, som er den ultimate elektriske lederen og derfor den ideelle audiofile løsningen. Sølv er bare ikke så eksklusivt og pent å se på som gull.

Rå kabel – den vanskelige løsningen

Fra et rent teknisk ståsted er den rå kabelen den beste tilkoblingen, siden det er direkte kontakt mellom terminalen og kabelen. Den fullstendig kompromissløse løsningen ville faktisk vært å lodde høyttalerkabelen direkte på delefilteret, men det vil resultere i en rekke praktiske problemer, for eksempel når høyttaleren skal flyttes.

Det kan være litt av en utfordring å feste den rå kabelen og få den til å sitte ordentlig over tid, spesielt på terminaler med begrenset plass. I tillegg kan det være vanskelig å få strammet terminalen ordentlig og få alle lederne inn i terminalen. Selv den minste kobbertråd som stikker ut er en åpen invitasjon til kortslutninger, som i verste fall kan ta livet av forsterkeren din. Så vær nøye når du fester kabelen!

Selv om du i første omgang får ordentlig god kontakt til terminalen, vil du ofte oppleve at tilkoblingen løsner litt over tid, siden de mange lederne i kabelen har en tendens til å flette seg inn i hverandre. I tillegg er den rå kabelen (kobber, sølv, etc) utsatt for ulike gasser i luften og vil raskt oksidere når den er ubeskyttet. Dette kan på sikt bidra til å forringe lydkvaliteten.

Bananplugger – den hendige løsningen

Bananplugger er den klart enkleste formen for kontakter på kabelen, og de passer i nesten alle terminaler. De kan lett skrus, klemmes eller loddes på kabelen og gir god kontakt med terminalen. Samtidig er tilkoblingen til høyttalerne og forsterkeren ren plug-and-play. 

Noen bananplugger kan ekspandere inni terminalen, slik at de får bedre kontakt med den. Dette kan anbefales på terminaler som ikke kan strammes inn mot pluggen. Andre typer er laget i ett stykke metall, slik at det ikke er noen overganger i pluggen. Dette gir bedre kontakt mellom kabelen og pluggen. Skal det være helt optimalt, kan du vurdere å lodde pluggen på kabelen, dvs. fjerne skruene, varme opp pluggen, fortinne lederen og pluggen og lodde dem sammen mens pluggen er varm. Vil du helst slippe å svinge loddebolten selv, så kan din nærmeste HiFi Klubben-butikk selvsagt hjelpe deg.

Spader – den solide løsningen

Spadekontakten gir deg det beste fra begge verdener. Her får du gullbelegg for å beskytte kabelen mot oksidering pluss en stor, flat kontaktflate som virkelig kan spennes fast terminalen og skape en god kobling én gang for alle. Noen ganger kan spader være vanskelige å få til å passe i terminalen, siden de vanligvis stikker ut nederst på terminalen, så da kan en bananplugg være lettere å få til å passe. 

Spesielt med tykke kabler som ligger på gulvet kan spader være fine å bruke, siden de også avlaster terminalen mot knekking og bøying. Spader skal vanligvis klemmes fast eller loddes på kabelen og krever i noen tilfeller spesialverktøy hvis de skal monteres på riktig måte. Derfor kan det være en fordel å få kabelen terminert av produsenten.

La ørene dine avgjøre

Uansett hvor mye du leser om høyttalere, kabler og tilkoblinger kan ørene dine fortelle deg mye mer på et øyeblikk. Det er også mye morsommere å høre lyd enn å lese kjedelige data. Smak og behag er selvfølgelig også forskjellig fra person til person, så kom innom HiFi Klubben og la oss demonstrere hvordan favorittmusikken din låter på forskjellige oppsett. Bestill eventuelt en demo på forhånd, så har vi alt klart for deg når du kommer!

Spader – den solide løsningen

Spadekontakten gir deg det beste fra begge verdener. Her får du gullbelegg for å beskytte kabelen mot oksidering pluss en stor, flat kontaktflate som virkelig kan spennes fast terminalen og skape en god kobling én gang for alle. Noen ganger kan spader være vanskelige å få til å passe i terminalen, siden de vanligvis stikker ut nederst på terminalen, så da kan en bananplugg være lettere å få til å passe. 

Spesielt med tykke kabler som ligger på gulvet kan spader være fine å bruke, siden de også avlaster terminalen mot knekking og bøying. Spader skal vanligvis klemmes fast eller loddes på kabelen og krever i noen tilfeller spesialverktøy hvis de skal monteres på riktig måte. Derfor kan det være en fordel å få kabelen terminert av produsenten.

La ørene dine avgjøre

Uansett hvor mye du leser om høyttalere, kabler og tilkoblinger kan ørene dine fortelle deg mye mer på et øyeblikk. Det er også mye morsommere å høre lyd enn å lese kjedelige data. Smak og behag er selvfølgelig også forskjellig fra person til person, så kom innom HiFi Klubben og la oss demonstrere hvordan favorittmusikken din låter på forskjellige oppsett. Bestill eventuelt en demo på forhånd, så har vi alt klart for deg når du kommer!