HiFi Klubben

Hopp til innhold
Demotorget Gjør et kupp på utstillingsmodeller, utgående produkter og overskuddslager fra alle butikkene våre Les mer

De aller beste platene er jo de man i første omgang ikke likte så godt

Musikk leker med forventningene våre, og det elsker hjernen vår, forteller Peter Vuust, som er ekspert på nettopp musikk og hjerner. Derfor kan vi høre bestemte låter og plater igjen og igjen.

Peter Vuust trodde ikke sine egne ører. På scenen sto Paul Simon og åpnet konserten med America, en 50 år gammel Simon & Garfunkel-kjenning, men han spilte den på en helt annen måte, med strykekvartett. Sangen ble som født på ny den kvelden i juli i København, og så skjedde det noe for Peter Vuust, som sjeldent skjer. Tårene rant nedover kinnene hans.

Simon & Garfunkel ”America” live fra Central Park

”Jeg vet ikke hvorfor jeg gråt. Kanskje fordi jeg visste at dette ville være siste gang jeg så ham. Kanskje på grunn av den kunstneriske ambisjonen han hadde. Ambisjonen om å sprenge folks forventninger,” forteller han.

”Musikk leker med forventningene våre og hva som vil skje i neste øyeblikk i en sang. Musikk balanserer mellom det vi kjenner og det vi ikke forventer,” forklarer han.

Opplevelsen illusterer to av kreftene som i følge Peter Vuust er forbundet med å lytte til musikk: Musikkens nostalgiske appell og dens lek med forventningene våre.

PeterVuust-1334_.jpg

Norah Jones på repeat

Peter Vuust vet hva han snakker om. Han er en anerkjent jazzmusiker og leder av et senter som forsker på hvordan musikk påvirker hjernen.

”Musikk er forskjellig fra andre kunstformer ved at grensen for antall gjentagelser vi kan holde ut er en helt annen,” sir han – og nevner Norah Jones’ debutplate som eksempel.

”Det var et eller annet med den som fikk meg til å tenke: ’Nei, dette må jeg bare høre på nytt.”

Så det gjorde han sammen med millioner av andre. Hørte Norah Jones igjen og igjen i en periode. Akkurat som han har hørt The Beatles titusenvis av ganger. Og Radiohead. Og Paul Simon. Og tonnevis av andre musikere. For musikk er livet til Peter Vuusts, og han lytter overalt i villaen i Aarhus. Når han ligger senga. Når han er på badet. Når han farter rundt.

Noen ganger kan han sette på den samme sangen flere ganger på rad for å høre en bestemt sekvens eller et klimaks om igjen.

”Musikk leker med forventningene våre og hva som vil skje i neste øyeblikk i en sang. Musikk balanserer mellom det vi kjenner og det vi ikke forventer,” forklarer han.

Føkker med hjernen vår

Denne balansegangen elsker hjernen vår, og den belønner oss med hjernens lykkestoff, dopamin. Man kan faktisk snakke om å være ’musikkjunkie’. Hjernen belønner oss for å få mer av det samme. Dette skjer når en sang utspiller seg som forventet, men i enda høyere grad når musikken overrasker. Da kan det gi et maksimalt dopamin-kick.

Dette henger sammen med noen universelle kjennetegn i musikk, påpeker Peter Vuust. I rytmisk musikk er det for eksempel fast puls og tempo. Hvis musikerne flytter rundt på dette, så hører vi det veldig tydelig, siden hjernen har en skjematisk hukommelse og har kartlagt alle sangene man har hørt og som følger en rytmisk mal.

PeterVuust.jpg

”Plutselig føkker musikken med den skjematiske hukommelsen vår.”

Dette tilsvarer at man ser en ball som slippes og faller mot jorden. Det er regelen. Men hvis ballen plutselig ”faller oppover”, så vil det overraske, og det vil overraske hver gang man ser det, siden det bryter med skjemaet til hjernen.

Denne uforutsigbarheten og nytenkningen i musikken kan gjøre at man aldri blir lei den.

”De aller beste platene er jo de man i første omgang ikke likte så godt. Musikken har et eller annet man bare ikke tar med én gang. Dette kjennetegner stor kunst. Mye av det har en enkel fremtoning, men under overflaten ligger det en hel masse som man først oppdager etter hvert. Det er flere lag som fortsetter å pirre oss,” sier Peter Vuust.

Han understreker at man kan bli pirret av all slags musikk, også av sjangre man ikke normalt hører på. Men det krever at man gir musikken sjansen og lytter konsentrert.

”Musikk har en direkte innvirkning på følelsene våre. Vi trenger bare å høre et halvt sekund, så gjenkenner vi den følelsen som er forbundet med musikken. Musikk kan til og med gjøre oss mer nostalgiske enn hvis vi så et bilde av den situasjonen vi ser tilbake på,” - Peter Vuust

Får oss til å huske og glemme

Hjernen husker automatisk, slik at vi kan forbinde bestemt musikk med bestemte opplevelser. Det første kysset, en reise eller den første festen.

”Musikk har en direkte innvirkning på følelsene våre. Vi trenger bare å høre et halvt sekund, så gjenkenner vi den følelsen som er forbundet med musikken. Musikk kan til og med gjøre oss mer nostalgiske enn hvis vi så et bilde av den situasjonen vi ser tilbake på," forklarer Peter Vuust.

Når han hører The Beatles-platen Abbey Road ledes han selv tilbake til Åby Bibliotek, der han hørte på platen som gutt. Og når han sitter hjemme i lyttestolen sin, når han spiller på kontrabassen sin, eller når han er på konsert, så kan han oppleve noe av det fineste med musikk.

”Musikk kan få oss til å glemme at vi er bundet i kroppen og hjernen vår.”

Som den kvelden med Paul Simon.

Blaa_bog_NO.jpg

TRE LÅTER Å UTFORSKE

Paul Simon: Question for the Angels 
Dette er en sinnssyk sang. Det er en ballade, fin og enkel, og tittellinjen er for langt ute. Man må virkelig høre den noe ganger før man liker den. Men så tenker man: Dette er det beste!

Chet Baker: It C ould Happen To You
”Det fantastiske er at det er ingen som kan høre forskjell på når han spiller trompet og når han synger ”scat”-soloen sin. Musikk er ikke bare følelser. Det er også idéer som blir formidlet.

Pablo Casals: Bach: Cello Suites
Han er cellist, og på en måte spiller han rufsete. Men det er rufsete på en bra måte. Man kan høre instrumentet strekke seg til det ytterste. Man kan høre kampen med materialet. Det elsker jeg.

Vi bruker småkaker, aka cookies (informasjonskapsler), slik at du bl.a. kan bruke vår nettbutikk. Vi bruker dem også til å finne ut hvordan våre nettsider blir brukt, slik at vi hele tiden kan forbedre oss, selvsagt mens vi hører på vår favorittmusikk. Ved å fortsette, godtar du alt dette. Les mer om cookies her