Hva er en
forsterker?

Hva er en integrert forsterker og en effektforsterker?

De fleste forsterkere som lages i dag er såkalte integrerte forsterkere. Her er alle funksjonene samlet i ett kabinett. Alternativet er å dele opp funksjonene i henholdsvis forforsterker og effektforsterker. Forforsterkeren fungerer som et kontrollsenter eller en ”mikser” som håndterer alle signalene i anlegget. Her kobler du til alle lydkildene dine, og du velger om du vil høre på musikk fra for eksempel Bluetooth eller platespiller. Her finner du også ofte tonekontroller og naturligvis volumkontroll. Effektforsterkeren er kraftsenteret i anlegget, der de svake signalene fra forforsterkeren forsterkes til et nivå som kan drive høyttalerne. Enkelt forklart er det effektforsterkeren som bestemmer hvor høyt du kan spille. Ofte er den eneste knappen på effektforsterkeren en av/på-bryter.

Fordelen med å samle både for- og effektforsterker i én integrert forsterker er at du sparer et ekstra kabinett og en ekstra strømforsyning. Dette er en mer økonomisk løsning som også tar mindre plass. Fordelen med å dele opp funksjonene i to separate apparater er at du kan skreddersy anlegget ditt med nettopp de enhetene du ønsker. Dette gir også bedre muligheter til å oppgradere fortløpende etter hvert som teknologien skifter fra for eksempel CD til trådløs streaming. Hvis du skulle ønske en kraftigere effektforsterker, så tvinges du heller ikke til å bytte ut forforsterkeren i samme omgang. Noen synes også at det rett og slett ser stilig ut med en haug med stereokomponenter.

Hvor mange watt har den?

Det første spørsmålet de fleste stiller om en forsterker er hvor høy effekten er, målt i watt. Hvor mange watt som må til avhenger av både effektiviteten til høyttalerne, avstanden mellom høyttalere og lytteposisjon samt dempingen i rommet. I tillegg handler det selvfølgelig om dine egne preferanser og hvor høyt du vil kunne spille.

Mange tror at en stor høyttaler alltid krever en stor forsterker, men små høyttalere er gjerne minst like krevende som store. Har du for eksempel en liten kompakthøyttaler med en lav følsomhet på 84 dB, så kreves det en mange ganger høyere effekt i forhold til det som trengs til en velvoksen gulvhøyttaler med 94 dB følsomhet. Tilsvarende kreves det i teorien fire ganger så mye effekt for samme lydtrykk hvis du fordobler avstanden til høyttalerne – for eksempel fra to til fire meter. Tykke tepper og bokhyller absorberer også lyd og øker dermed kravet til effekt sammenlignet med et rom med bare gulv og harde veggflater. Det dempede rommet gir samtidig en bedre akustikk, men det er en annen historie.

Den gode nyheten er at det aldri er noe problem å velge en forsterker som er ”for stor”. Du kan trygt koble en stor og kraftig forsterker til en liten høyttaler. Så lenge det låter bra, er alt i orden. Det blir litt som motoren i en bil: Større motor gir mer overskudd, selv om du ikke nødvendigvis skal kjøre fort. Faktisk er det mye lettere å ødelegge en høyttaler med en for liten forsterker enn med en som er for stor, siden det typisk er de forvrengte signalene som sprenger diskantelementene. Dette problemet oppstår vanligvis når forsterkeren er for liten og dermed overstyrer og ”klipper” signalet, slik at det forvrenges.

Hva er en platespillerinngang?

Hvis du har en platespiller eller har planer om å skaffe deg en, så er det viktig at forsterkeren har en platespillerinngang, ofte kalt ”Phono-inngang”. Mens de fleste innganger kan brukes om hverandre, enten det står for eksempel CD, Tuner, Tape eller AUX på dem, så er platespillerinngangen spesiell. Signalet fra pickupen er nemlig langt svakere, og for å gjøre det praktisk mulig å skjære platene under produksjonen er frekvenskurven på signalet justert etter den såkalte RIAA-kurven. Dette er et smart triks som blant annet innebærer at bassignalet reduseres og diskantsignalet forsterkes. Videre korrigeres begge deler av elektronikken i Phono-inngangen på forsterkeren (enkelte platespillere har også denne elektronikken bygget inn). Man gjør dette for å heve lydkvaliteten og samtidig spare plass på vinylplaten, slik at det er rom for mer musikk. Hvis pickupen på platespilleren er av Moving Coil-typen (MC), må platespillerinngangen være konstruert for å håndtere dette. Her er signalet nemlig enda svakere og krever enda mer forsterkning.

Hvis den utvalgte forsterkeren din ikke har en platespillerinngang, så trenger ikke det ikke å være en dealbreaker. Vi har separate RIAA-forsterkere fra noen få hundrelapper til mange tusen kroner, og disse gjør det mulig å koble en platespiller til forsterkere som ikke har en dedikert Phono-inngang. Den lille boksen kobles enkelt mellom forsterkeren og platespilleren, så er du klar til å gå på oppdagelsesferd i vinylverdenen. Alternativt kan du se etter eldre, brukte forsterkere, som nesten alltid har en Phono-inngang, siden platespillere var mer utbredt på 70- og 80-tallet.

Digitalinngang (DAC)

I tillegg til de klassiske analoge inngangene er noen forsterkere utstyrt med digitalinnganger. Dette betyr at du for eksempel kan forbedre lyden fra en litt eldre CD-spiller ved å koble den til digitalinngangen (forutsatt at spilleren har en digital utgang). Digitalkonvertere (DAC-er) er nemlig et område der det har skjedd stor utvikling de siste årene. En annen mulighet er å få lyden fra TV-en eller en spillkonsoll inn på anlegget ved at du trekker en digitalkabel fra lydutgangen på TV-en eller spillkonsollen til digitalinngangen på forsterkeren. Digitale innganger er enten coaxial-baserte (én enkelt kabel som ser ut som en vanlig ”phono-kabel”) eller optiske (også kalt ”toslink”). Sistnevnte er det mest utbredte på TV-er og spillkonsoller.

Tonekontroller: bass, diskant og loudness

De fleste forsterkere er utstyrt med knapper eller kontroller i en eller annen form til å justere bass og diskant. Puristisk innstilte hi-fi-entusiaster elsker å understreke at den slags er djevelens verk, og at platene og anlegget allerede har den lyden som det var meningen at de skulle ha. Andre liker å kunne gi yndlingslåta et ekstra spark i bunnen eller i toppen. Litt ekstra sukker i kaffen. Lidt BANG for the buck. Dette er en smakssak, og det er ikke mer riktig eller galt enn at musikk handler om følelser og smak. Samtidig er det noe med å vite at du kan høre musikken slik som artisten hadde tenkt det, eller slik du selv synes det skal låte. Uansett er praktisk hvis tonekontrollene kan slås helt av eller på (Tone Defeat), slik at kretsløpet ikke påvirker lyden når det ikke brukes. Noen forsterkere har også en ”loudness”-knapp som typisk skrur opp både bassen og diskanten samtidig. På innbyggingshøyttalere kan det være nyttig å eksperimentere litt med slike ting.

Hva betyr Klasse A, Klasse AB og Klasse D?

Utgangstrinnet på en forsterker kan være bygget opp av mange forskjellige teknologier. De som er viktigst å kjenne til er Klasse A, Klasse AB og Klasse D.

Klasse A er den eldste teknologien som også er lettest å konstruere. Her er alt 100% analogt, og Klasse A-forsterkere er kjent for å gi en varm og musikalsk lyd. De er dessverre også veldig upraktiske, siden alle transistorer i utgangstrinnet hele tiden trekker full effekt, uansett om man spiller høyt eller lavt. Dette betyr at Klasse A-forsterkere blir enormt varme og krever dyre kjøleribber og strømforsyninger, selv om de bare kan levere noen få watt. Klasse A-teknologien lever imidlertid i beste velgående i forforsterkere, hodetelefonforsterkere og andre steder der signalet bare skal forsterkes litt. Det kan godt tenkes at deler av den analoge elektronikken i anlegget ditt jobber i klasse A.

Klasse AB er et praktisk kompromiss og en teknologi som finnes i de fleste klassiske hi-fi-forsterkere fra en tid tilbake. Her jobber transistorene i utgangstrinnet på skift for å drive høyttaleren, og effekten som trekkes er proporsjonal med utgangssignalet. Klasse AB-forsterkere kan klare seg med noe mindre kjøleribber og strømforsyninger enn klasse A, siden det er ”bare” rundt halvparten av strømmen som går inn i forsterkeren som ender opp som varme. En god Klasse AB-forsterker er fremdeles favoritten blant mange hi-fi-entusiaster på grunn av den varme og naturlige, analoge klangen. Denon og norske Hegel er eksempler på produsenter som dyrker disse kvalitetene i en rekke veldig gode produkter.

Klasse D er den nye eleven i forsterkerklassen. Klasse D-forsterkere kalles ofte digitale forsterkere, selv om dette ikke helt er korrekt. Det kan nemlig inngå analoge elementer i en Klasse D-konstruksjon, og disse ”hybrid-digitale” forsterkermodulene (Hypex, Purifi m.fl.) brukes for eksempel i en rekke forsterkere fra NAD, helt opp i den høyeste kvalitetsklassen. På den andre siden står produsenter som danske Lyngdorf Audio, som har spesialisert seg på 100% digitale audiofile konstruksjoner.

I forhold til tradisjonell Klasse A og Klasse AB er de digitale forsterkerne bygget på en helt annen måte som (litt forenklet) minner mer om en FM-radiosender enn en tradisjonell forsterker. Lydsignalet brukes til å modulere et høyfrekvent ”firkantsignal” eller digitalsignal, og etter forsterkningen omdannes signalet til lyd igjen ved hjelp av et filter. Klasse D-forsterkere er svært effektive, og nesten all energien går til å forsterke selve musikken i stedet for å utvikle varme. Derfor trenger de heller nesten ikke kjøling.

Noen mener at Klasse D-forsterkere har en kald og uengasjert lyd, men dette er nok hovedsakelig forestillinger som stammer fra tidligere tider da teknologien var vesentlig mer primitiv. I dag finnes det massevis av gode Klasse D-forsterkere som spiller svært musikalsk, samtidig som de ofte er veldig nøytrale og presise i lyden. Uansett klasse er ingen forsterkere like, og du kan også finne eksempler på Klasse AB-forsterkere som låter kjølig og Klasse D-forsterkere med en varm klang.